MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Ung og fersk TU-sjef (18.4.04, 20:29)

Gudbrandsdølen Tommy Rudihagen har vært prosjektleder for en ryddeprosess i Adresseavisen. Nå skal han få skikk på Teknisk ukeblad.

Tommy Rudihagen er elektromann fra NTNU. Mens han tok sivilingeniørstudiet var han samtidig student i ledelse og administrasjon ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Med andre ord er det ingenting i veien med arbeidskapasiteten.

OPTIMIST: - Det har vært tøft i mediebransjen, men TU har hatt en solid posisjon som vi kan bygge videre på, sier påtroppende TU-redaktør Tommy Rudihagen.
Han har alltid vært mer interessert i matematikk og næringsutvikling enn hvordan tekniske ting virker, og det påvirket hans fagvalg i studiet: Modellering og simulering, fremfor hardcore teknologiske fag.

Generalist
- Jeg valgte med vilje å lære meg mest om abstrakte problemstillinger for å bli mer generalist enn reinspikka teknolog, sier han, og legger til at det har han ikke angret på. Hovedoppgaven tok han ved Elkraft i 1998 hos professor Ivar Wangensteen, på risikohåndtering i kraftmarkedet.

Etter endt studium ved NTNU i 1998, havnet Rudihagen hos konsulentfirmaet Arthur Andersen. Her fikk han blant annet i oppdrag å bistå Adresseavisen med et bredt spekter av prosjekter: omlegging av trykkeri og distribusjon, nedbemanning, samarbeid mellom regionaviser og planlegging av Kanal 24. Hans gjennomføring av disse prosjektene imponerte toppsjefen i Adressa-konsernet, Per Axel Koch, som hodejaktet ham til en direktørjobb i konsernet.

Kombinasjonsjobb
Nå har han vært i Adressa i tre år, og da publisher/redaktørjobben i Teknisk ukeblad ble lyst ledig, sendte han sin cv med forespørsel om han kunne være aktuell for jobben. Han ble innkalt til intervju, og ble utvalgt til å overta roret i den prestisjetunge teknologipublikasjonen midt i jubileumsåret.

TU er 150 år i år og påberoper seg å være verdens eldste polytekniske tidsskrift. Gjennom flere mannsaldre har TU vært teknologenes talerør og stemme i samfunnsdebatten.

I sitt arbeid hos Adressa har Rudihagen "gått som katta rundt den redaksjonelle grøten" om man kan uttrykke det slik, men aldri vært engasjert i det redaksjonelle arbeidet. Det har gjort ham nysgjerrig på å prøve det også, og derfor tente han på den kombinerte publisher/redaktør-jobben i TU.

FAKTA

TOMMY RUDIHAGEN (32) bor på Vinstra og ukependler til Trondheim med tog. Samboer og sønn på seks år. Nytt barn på vei. Liker å lese. Trener litt. Setter pris på de kvaliteter som det gir for familien å bo på bygda. Ingen teknologisk "duppedittfreak". Tiltrer som TU-redaktør 15. mai.

Redaksjonell frihet
TU har behov for en "økonomisk ryddesjau", og her har Rudihagen verdifull bransjeerfaring å bidra med. Han er en lesehest og liker godt å skrive. Derfor er han ikke så bekymret for manglende praktisk erfaring i den skrivende delen av redaktørjobben.

- Jeg er opptatt av den redaksjonelle frihet, påpeker han. - TU er eid av tre medlemsforeninger (Tekna, Nito og Polyteknisk Forening), men er ikke et blad som har som formål å fremme foreningenes syn og saker. For eksempel har Tekna bladet "Tekna" til det formålet. Teknisk Ukeblad skal være så godt at foreningene ønsker å bruke det som medlemsblad.

- Vi må finne en mer robust økonomisk modell for TU. Nå er bladet sårbart og konjunkturavhengig fordi stillingsannonsene er så viktige for bladets økonomi. Vi må tenke nytt på inntekstsiden og også finne alternative inntektskilder.

- Hva er det første du vil ta fatt i?
- Jobb nummer en blir å få fornøyde lesere. Det vil danne utgangspunkt for økte annonseinntekter. Ingen vil annonsere i et blad som ikke åpnes. Det er tre ting jeg vil prioritere:
- Få på plass et godt produkt.
- Sikre inntekstkildene.
- Fremstå som mer aktive utad – være med i debatten.

- Jeg tror jeg skjønner hvordan et medieprodukt fungerer og føler meg ganske trygg på prosessen det blir å utvikle og drifte TU. Det å skrive blir vel mer en læreprosess for mitt vedkommende.

INGEN BINDINGER: - Vi skal være etterrettelig når det gjelder teknologiske og næringsmessige problemstillinger. Vi skal ikke være et talerør for teknologilederne eller eierne, men påpeke styrker og svakheter ved teknologien og teknologiutviklingens påvirkning på næring og samfunn, lover Rudihagen.
- Hvilken medisin er det TU trenger?
- Jeg har ingen bastante forhåndsoppfatninger av hva som vil være riktig medisin for TU, men er opptatt av å fange opp den jevne lesers oppfatning og la den være med på å bestemme utviklingen.

- Vi må tørre å satse friskt. Vi skal være interessante og engasjerende. Gode skribenter og god vinkling av sakene er stikkord for et godt medieprodukt som skaper engasjement. Jeg tror ikke det er antall journalister som er avgjørende. Det kan godt være færre saker, men det skal være gode saker. Vi kan gjerne trekke inn flere eksterne skribenter, folk som gjør andre ting enn å skrive 80 prosent av tida.

- Leste du TU før du fikk jobben? Er du medlem av Tekna?
- Jeg var studentmedlem et par år og da leste jeg TU og har vel kikket i det sporadisk senere. Og jeg tok en nærmere kikk da jeg ble innkalt til intervju. Jeg tror kanskje det kan være en styrke at jeg er på utsiden av Tekna-miljøet.

- Du kjenner til at det har vært turbulente tider i TU-redaksjonen?
- For min inntreden er det nesten som en fordel at det har vært turbulent. Det åpner for å gjøre noe nytt, jeg vet at motivasjonen for det er til stede hos medarbeiderne. TU er et gammelt og tradisjonsrikt produkt, men det betyr ikke at alt må være slik det har vært. Tradisjon kan være både en styrke og en hemsko. Jeg gleder meg til å komme i gang!

Tekst og foto: Arne Asphjell

Les også: KOMMENTAR: Sulteforet jubilant