MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Flipperhistorien i korte trekk (9.11.05, 19:49)

Husker du trebrettet med spikerlommer, der det var om å gjøre å få ei kule til å lande i de riktige lommene? Det er forløperen for dagens avanserte, datadrevne flipperspill.

GOTTLIEB BAFFLE BALL 1930
Forløperen for flipperen er det såkalte bagatelle-spillet, et trebrett med ”lommer” laget av spiker. I dette spillet støtes en kule oppover mot toppen av spillebrettet med en pinne, og på tur ned kan den havne i lommer med varierende poengsummer angitt. Det var ikke uvanlig å lage slike spill på skolesløyden i tidligere tider.

Lommer laget av tettsittende spiker forklarer også opphavet til den amerikanske betegnelsen på flipperspill: Pinball. Pin betyr spiker, altså spikerball.

1930
I 1930 kjøpte en kar ved navn David Gottlieb produksjonsrettighetene til et myntoperert bagatelle-spill kalt Bingo. Bingo slo ikke helt an, og Gotlieb utviklet derfor en egen variant av spillet han kalte Baffle Ball. Det ble en stor suksess, mer enn 50.000 solgte spill til 17,50 dollar.

En av Gottliebs forhandlere, Raymond Maloney, lanserte sitt eget spill, Ballyhoo. Det ble også en kjempesuksess med et salg på 75.000, og dermed var flipperprodusenten Bally grunnlagt. Flere andre firma hengte seg på og begynte produksjon av spill. En ny industri var født. Mange av firmaene hadde tilhold i Chicago, som siden har vært verdens flipperhovedstad.

BALLY RESERVE 1938
1935
Harry Williams finner opp tilt-indikatoren – spillet ”dør” hvis det blir for aggressivt behandlet. Strømforsyningen til de første flipperspillene var batterier, nå kommer transformatoren og tar over.

1937
Den såkalte bumper, ”soppen” som trekker seg sammen og får kula til å fyke av gårde, ble først lansert på Ballys spill BUMPER i 1937. Den slo meget godt an, og alle andre produsenter fulgte etter.

1938
Den vertikale boksen med glass foran, bakboksen, opptrer for første gang. Den fungerte som en reklameplakat, og den viste hvor mange poeng spilleren hadde oppnådd.

GOTTLIEB HUMPTY DUMPTY 1947
1947
Den viktigste oppfinnelsen som radikalt skulle påvirke utviklingen av spillet, var den elektriske flipperen som ble introdusert på Gottliebs Humpty Dumpty i oktober 1947. Harry Mabs var spillkonstruktøren som nærmest ved et mistak kom til å lage den første flipper. Flipperen ble plassert på forskjellige steder på spillebrettet i starten, men omkring 1955 hadde den fått sin vante plass nederst på spillebrettet. De første flipperne var korte, bare to tommer, men i 1968 kom tretommersflipperen som senere er blitt industristandard.

1951
Trekantene på hver side like over flipperne kalles slingshots. Når kula treffer her kastes den tilbake av en slags katapult. De kom på plass i 1951 og har vært der siden.

1960
Maskiner før denne tiden kalles ”woodrails” fordi det er treverk i sidekantene på spillebrettet. Fra 1960 ble disse erstattet av stålskinner.

WILLIAMS VAGABOND 1962
1962
Det såkalte drop target, plastskinna som spretter ned under spilleflaten når den treffes av kula, debuterte på Williams Vagabond.

1963
Spinneren som snurrer når den treffes, dukket opp året etter, i 1963. Dette året lanserer også Williams det første flipperspillet som er utstyrt med multiball, altså flere kuler på brettet samtidig.

1975
Frem til dette året hadde flipperspillene vært av den elektromekaniske typen, det vil si bygd opp med releer, bladkontakter og mekaniske hjul som viste poengene. Nå tok elektronikken over med integrerte kretsbrikker og digitale display. Spill fra perioden 1976-1988 betegnes gjerne med bokstavene SS – Solid State.

WILLIAMS GORGAR 1979
1979
Første flipper med digital tale kan høres: Williams Gorgar.

1980
Williams Black Knight er første flipper med spilleplan på to nivå.

1988
De to største flipperprodusentene Bally og Williams går sammen til ett firma. Dette året markerer også slutten på SS-perioden. Heretter utstyres flipperspillene med en komplett datamaskin som styrer enhetene på spillebrettet.

1990-tallet
Maskinene blir stadig mer avanserte med ramper på spillebrettet og ganger for kula under brettet. Såkalte dot-matrix display tar over for de alfanumeriske, og det blir mulig med videomodus.

1999
Bally-Williams lanserer Pinball 2000 som kombinerer video og tradisjonell flipper. Et spennende konsept med muligheten til å skyte på videobilder projisert ned på spillebrettet, men det slår ikke an.

BALLY CIRQUS VOLTAIRE 1997. Fra utstillingen i Kunstindustrimuseet mai/juni 2005.
Bally-Williams velger noe overraskende å nedlegge sin flipperproduksjon. Bally-Williams flippere fra 90-tallet er de mest etterspurte blant samlere i dag, og prisen på et spill kan variere fra 4.000 til 40.000, avhengig av tilstand og popularitet.

2005
I dag er det bare en flipperprodusent i verden, Stern Pinball i Chicago, der 60 ansatte produserer opptil 55 enheter om dagen, fordelt på 3 til 4 ulike titler i året.

Les hovedartikkel: Fra pubmøbel til museumsgjenstand