Finkelstein: Derfor er en boikott av Israel berettiget (21.3.06, 09:02)

Forslaget om en norsk boikott av israelske varer har fremprovosert en følelsesladet debatt. To spørsmål bør stilles i en rasjonell analyse av denne saken: Berettiger israelske menneskerettighetsbrudd en økonomisk boikott, og er en boikott den beste fremgangsmåten for å få en slutt på disse bruddene?

Det faktiske rullebladet til Israel når det gjelder menneskerettighetsbrudd i de okkuperte palestinske områdene er knapt nok kjent. Hovedårsaken til dette er den overveldende PR-industrien til Israels støttespillere, samt skremselstaktikkene disse bruker, som å stemple kritikere av Israels politikk som antisemitter.

Lang rekke med brudd
Den lange rekken av menneskerettighetsbrudd, hvorav mange er på nivå med krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, omfatter:

Ulovlige drap
Ifølge de siste tallene fra Det israelske informasjonssenter for menneskerettigheter i de okkuperte områdene (B'Tselem), er tre ganger så mange palestinere som israelere blitt drept, og opptil tre ganger så mange sivile palestinere som sivile israelere siden september 2000. Israels støttespillere fastholder at det er en forskjell på det å drepe målrettet og det å drepe sivile uaktsomt. Men B'Tselem stiller spørsmål ved dette: "Når så mange sivile er blitt drept og såret, spiller det liten rolle at det ikke var med overlegg. Israel forblir ansvarlig."

Tortur
Amnesty rapporterer at "(s)iden 1967 har israelske sikkerhetsstyrker rutinemessig torturert mistenkte palestinske opprørere i de okkuperte områdene." B'Tselem fant at 85 % av palestinere som ble forhørt av israelske sikkerhetsstyrker ble utsatt for "metoder som innebar tortur". Allerede for ti år siden beregnet Human Rights Watch at antallet palestinere som er torturert eller behandlet svært dårlig" var "ti tusenvis - et antall som er spesielt høyt tatt i betraktning at det totale antall voksne og unge palestinske menn i Vestbredden og Gaza er under 2/3 million." (Amnesty). Den offentlige komitéen mot tortur i Israel rapporterte i 2003 at til tross for at den israelske høyesterett så ut til endelig å forby tortur, fortsatte sikkerhetsstyrker å bruke tortur "metodisk og rutinemessig". B'Tselem dokumenterte i 2001 at israelske sikkerhetsstyrker ofte benyttet "grov tortur" mot "mindreårige palestinere".

Riving av hus
"Israel har gjennomført en masseriving av palestinske hus i de okkuperte områdene," rapporterer B'Tselem. Siden september 2000 har Israel "ødelagt om lag 4170 palestinske hjem". Inntil nylig har Israel rutinemessig benyttet husriving som en slags kollektiv avstraffelse. Israel har også revet tusenvis av "ulovlige" hjem som palestinere har bygget fordi Israel har nektet å gi byggetillatelser. I følge Amnesty har motivet vært å gjøre området som er tilgjengelig for ulovlig jødisk bosetning så stort som mulig.

Israel har også ødelagt hundrevis av palestinske hjem under påskudd av sikkerhet, men Human Rights Watch og Amnesty enes om at Israels utstrakte ødeleggelser ikke kan forsvares med en militær begrunnelse. Amnesty sier at "(n)oen av disse ødeleggelsene dreier seg om grove brudd på den 4. Genève-konvensjonen og er krigsforbrytelser". I tillegg til selve omfanget av menneskerettighetsbruddene fortjener også det helt spesielle ved den israelske politikken oppmerksomhet. "I de okkuperte områdene har Israel skapt et separasjonsregime basert på diskriminering, der de anvender to separate juridiske systemer i samme området, og hvor individers rettigheter avgjøres av deres nasjonalitet, " konkluderer B'Tselem. "Dette regimet er det eneste av sitt slag i verden, og minner om forkastelige regimer fra fortiden, som apartheid-regimet i Sør-Afrika." Om det var berettighet å starte en økonomisk boikott av Sør-Afrika, burde altså en boikott av Israel være like berettiget.

Moralske grunner
En økonomisk boikott kan forsvares på moralsk grunnlag. Men kan en diplomatisk fremgangsmåte anvendes i stedet? De grunnleggende grepene for å løse konflikten er nedfelt i FN-resolusjon 242 og etterfølgende resolusjoner. Israel bes om en full tilbaketrekning fra Vestbredden og Gaza. Resolusjonen krever dessuten at det skal opprettes en palestinsk stat i disse områdene i bytte mot anerkjennelsen av Israels rett til å eksistere i fred med sine naboer. Hvert år stemmer et overveldende flertall i FN for denne to-statsløsningen, mens Israel og USA (og enkelte øystater i Sør-Stillehavet) konsekvent stiller seg mot.

Stopper for palestinsk stat
Israels nåværende politikk vil sette en stopper for enhver levedyktig palestinsk stat. Mens verdens oppmerksomhet har vært ensidig festet på Israels tilbaketrekning fra Gaza, konstaterer Sara Roy ved Harvard University at det egentlige formålet er å fremme "den fysiske integreringen av Vestbredden i Israel".

Den israelske muren på Vestbredden annekterer de mest fruktbare landområdene og vannressursene, i tillegg til Øst-Jerusalem, sentrum for palestinsk liv. I praksis vil muren også dele Vestbredden i to. Selv om Israel hevdet at muren ble bygget i kampen mot terrorisme, erkjente regjeringen nylig at muren vil være "den fremtidige grensen for staten Israel".

Illegale bosetninger
Med FN-paktens folkesuverenitetsprinsipp i minne (at det er ulovlig å tilegne seg et landområde ved å gå til krig), erklærte Den internasjonale domstolen i en uttalelse i 2004 at Israels bosettinger i de okkuperte palestinske områdene og at muren var illegal i henhold til internasjonal lov. Israel ble bedt om å stoppe byggingen av muren og å rive ned delene som var ferdigbygd. I uttalelsen ble det lagt spesielt vekt på ansvaret til det internasjonale samfunnet:

"Alle stater har forpliktet seg til ikke å anerkjenne den ulovlige situasjonen som har oppstått på grunn av byggingen av muren i de okkuperte palestinske områdene, inkludert muren i og rundt Øst-Jerusalem. De er også pliktige til ikke å hjelpe eller bidra til opprettholdelsen av situasjonen. I henhold til FN-pakten og internasjonal lov har også alle stater forpliktet seg til å sikre at ethvert hinder, som byggingen av muren har medført, fjernes for at det palestinske folk kan utøve sin rett til selvbestemmelse."

FN støttet domstolen
En påfølgende resolusjon fra FNs generalforsamling som støttet uttalelsen til Den internasjonale domstolen ble vedtatt med overveldende flertall.

En studie som sammenligner situasjonen med lignende politiske konflikter, konkluderer med at FN ga Israel "faktisk immunitet" mot virkemidler som vanligvis iverksettes. Etter en aggressiv kampanje der Europa ble beskyldt for "en ny antisemittisme" har også EU sviktet sin plikt til å hevde at internasjonal lov skal gjelde i de okkuperte områdene.

EU er ettergivende
Selv om anklagen om "en ny antisemittisme" ikke er basert på fakta (alle kilder peker mot mindre antisemittisme i Europa), har EU reagert med å være ettergivende overfor israelsk politikk. Både den enkelte stat som respekterer internasjonal lov og samvittighetsfulle individer må nå bære det moralske ansvaret for å hindre en ventet katastrofe. En ikke-voldelig taktikk for å oppnå en rettferdig og varig løsning på Israel-Palestina-konflikten kan ikke legitimt kalles antisemittisk. Jødenes virkelige fiender er de som fornedrer minnet om jødenes lidelser ved å likestille nazistenes boikott av jødiske varer med prinsipiell motstand mot Israels ulovlige og umoralske politikk.

Oversatt av Frøy Gudbrandsen

Norman Finkelstein er professor i statsvitenskap ved DePaul University og har doktorgrad fra Princeton. Hans siste bok er "Beyond Chutzpah: On the Misuse of Anti-Semitism and the Abuse of History" (University of California Press 2005). På norsk foreligger "Holocaustindustrien. Refleksjoner over utnyttelsen av jødisk lidelse" (Spartacus 2004).