Ofte stilte spørsmål om NTNU 2020 (5.4.06, 13:17)

Her vil du finne ofte stilte spørsmål om NTNU 2020 og svar på disse spørsmålene gitt av rektor og prosjektledelsen. Eller en FAQ - Frequently Asked Questions - som det gjerne heter.

Ofte stilte spørsmål (FAQ) i forhold til hovedrapporten:

1. Kan eiendommene på Dragvoll brukes for å finansiere forskning og utdanning?

I følge departementets tildelingsbrev har NTNU en eiendomsfullmakt som lyder:

”NTNU kan utnytte inntekter av salg av eiendommer til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved samme institusjon, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) vedtak II nr. 3.

Vi forutsetter at institusjonene forelegger departementet saker som er av prinsipiell art eller innebærer større arealendringer.”

Dette betyr altså at NTNU ikke kan finansiere drift av forskning og utdanning, vitenskapelig utstyr, eller andre ting utenom kjøp, vedlikehold og bygging av bygninger ved å selge eiendommer på Dragvoll.

2. Kan ikke staten finansiere nye bygg for å dekke behovene på Dragvoll?

NTNU har i flere år søkt om læringssenter på Dragvoll. Departementet antyder at NTNU i alle fall må belage seg på å vente i minst 10 år i ordinær byggekø. Salg av eiendommer på Dragvoll er en nøkkel til å finansiere en raskere utbygging enn det som ellers vil være tilfelle. Dette gjelder både encampus- og tocampusløsningene som beskrevet i utredningen.

3. Et campusutviklingsprosjekt vil måtte legge beslag på stor oppmerksomhet fra ledelsens side i årevis, vil ikke dette gå utover kjernevirksomheten?

Campusutvikling er til dels en viktig del av kjernevirksomheten. Et eksempel er om vi skal utvikle læringssenter, og hva innholdet der skal være, og om graden av distribusjon og sentralisering. Diskusjon og planlegging av fremtidens læringsmiljø er viktig for NTNU uansett valg av campusløsning.

Et byggeprosjekt som er et rent teknisk byggeprosjekt vil ikke forstyrre ledelsens fokus. Et usikkert politisk forankret prosjekt vil kunne kreve ledelsesoppmerksomhet, derfor arbeider vi å komme lengst mulig i avklaring av hvordan hovedalternativene vurderes politisk.

Etter et evt. vedtak vil rektoratet vurdere om det er behov for å styrke sentral ledelse for å ivareta politiske prosesser i en kortere periode. Det er en forutsetning for rektoratet at prosjektet skal gjennomføres med en bemanning og kompetanse som gjør at ledelsen ikke mister fokus på NTNUs kjernevirksomhet.

4. Hvordan skal ledelsen håndtere resultatene av høringsprosessen og spørreundersøkelsen ved NTNU?

Ledelsen vil lytte til både høringsuttalelsene og spørreundersøkelsen før innstilling til styret skrives av rektoratet og beslutning fattes av styret. De ulike aspekter av NTNUs strategier vil bli vurdert opp mot valg av campusløsning. Det vil bli lagt større vekt på argumenter og resonnementer enn på de konklusjoner som hørings¬uttalelsene representeres. Det er også grunnen til at spørreundersøkelsen er utformet slik at medarbeidernes syn på campusspørsmålet i forhold til viktige forhold ved NTNUs faglige utvikling kommer fram. Styremedlemmene vil ta selvstendig stilling til valget av campusløsning basert på sin vurdering av argumentene.

5. Er det ikke slik at samlokalisering kan svekke NTNUs strategiske fokus, særlig forskningsmessig?

NTNU skal i den strategiprosessen som er i gang, arbeide med styrking av kvaliteten i forskning, utdanning, formidling og utvikling av organisasjonen parallelt med en eventuell samlokalisering eller utbygging av Dragvoll. NT fakultetet og DMF har holdt fokus på kjernevirksomheten parallelt med byggeprosjektene Realfagbygget og på sykehuset på Øya. Publiseringsstatistikken viser eksempelvis at NT fakultetet og DMF har økt sin publisering i perioden med planleggings- og byggevirksomhet. De ligger på topp blant NTNUs fagmiljøer.

6. Hva ligger bak troen på at en samlokalisering vil bidra til at NTNU blir mer konkurransedyktig og attraktivt?

Det var styrets forutsetning fra utredningsprosessen ble satt i gang at et samlet NTNU vil være sterkere enn et delt. NTNU har et potensial for koblinger av fag som kan være viktig for samfunnet og attraktivt for studentene. Campusutvikling er bare ett av mange virkemidler for å styrke konkurransekraften frem mot 2020.

Hestnesutvalgene I og II har belyst disse temaene i sine rapporter og det følges opp i den pågående strategiprosessen. De fleste av disse tiltakene er ikke i konkurranse om ressursene med campusutviklingsprosjektet, fordi midler fra salg av eiendommer ikke kan benyttes til driftstiltak. Høringsrunden vil bidra til belyse fordeler og ulemper ved begge campusløsninger.

7. Hvilken sammenheng er det mellom tverrfaglighet / samarbeid og samlokalisering?

Samlokalisering vil ikke føre til mer samarbeid med mindre de som finner felles problemstillinger søker sammen og har interesse av samarbeid. Samlokalisering kan imidlertid gjøre ønsket samarbeid enklere tidsmessig og praktisk. Samlokalisering gjør at det er enklere for studenter å ta fag på tvers av dagens campusgrenser. Nye studieprogrammer som kombinerer flere disipliner kan enklere formes med en samlet campus. Det er også lettere å utvikle felles laboratorieressurser mellom fag som sitter nær hverandre.

8. Er ideen om læringssenter utdatert?

Bibliotek/læringssenter har stått øverst på NTNUs prioriteringsliste i flere år. Læringssenteret er ikke programmert i utredningen. Ulike funksjoner kan tenkes plassert på ulike steder på campus. Et felles bygg kan inneholde funksjoner som bibliotek, læringsstøtte, kantine/kafe, studentarbeidsplasser, veiledning, konferanselokaler, spesialrom som deles av flere miljøer, med mer. Hvilke funksjoner som prioriteres lagt til et læringssenter og hvilke som bør legges nær ulike fagmiljøer, vil være en viktig diskusjon i videre utvikling av den campusløsning som velges. (se for øvrig spørsmål 3).

9. Hvorfor vurderes samlokalisering med HiST dersom det ikke skal være et første skritt i retning av en integrering/samorganisering?

HiST har vedtatt samlokalisering nær Gløshaugen og Øya for å hente ut mulige faglige synergier med NTNUs fagmiljøer. Samlokalisering gir noen sambruksfordeler for både NTNU og HiST. Erfaringene fra samarbeid og deling av fasiliteter på Øya viser at samorganisering ikke er en forutsetning for å hente ut gevinster ved samarbeid og sambruk. Styret har fattet vedtak om at faglig samarbeid med HiST er ønskelig, men at spørsmålet om en samorganisering ikke er på dagsorden i denne prosessen.

10. Er forutsetningene for arealbehov like i de to campusløsningene?

Ja, det er en forutsetning at NTNU skal bygge nye arealer for bibliotek/læringssenter på 25 000 m2 brutto i begge løsninger og at Dragvollmiljøene skal få kompensert 9 400 m2 som de i dag mangler. Ved en samlokalisering reduseres imidlertid arealbehovet totalt sett med ca 13 700 kvadratmeter, hovedsakelig ved at læringssenteret deles av flere studenter og SiT effektiviserer sine fristasjonsarealer. Se svar til Geir Moe i UA 30.03 for utfyllende forklaring på arealberegninger.

11. Hvordan er ekspansjonspotensialet i de ulike campusløsningene?

NTNU har et potensial for 150 000 kvadratmeter nybygg på egne tomter i Sydområdet og på Gløshaugen etter en eventuell samlokalisering. Dette er før eventuell riving av eksisterende bygg, noe som eventuelt kan gi bedre arealutnyttelse på enkelte tomter. Totalt utbyggingspotensial i området rundt Gløshaugen er i dag rundt 750 000 kvadratmeter hvis vi inkluderer de tomter som kan tenkes utbygd.

Dragvoll har i dag regulert totalt 500 000 kvadratmeter til universitetsformål.

I den foreslåtte løsningen for samlokalisering er det valgt å plassere bygg hovedsaklig på private eller kommunale tomter som inntil videre kan være tilgjengelig for NTNU og HiST. Ved ikke å benytte egne tomter er NTNU sikret fremtidig utbyggingspotensiale. Det er imidlertid mulig at NTNU i den videre prosess velger å ta i bruk noen egne tomter eller la HiST få mulighet til å leie bygg som oppføres på NTNUs tomter, jf scenario 2B og 2C kap 7.

På Dragvoll er det i scenario 1B satt av 75 000 kvadratmeter til videre NTNU-utvidelse.

12. Hva er risikoen for at Stortinget skal si nei til det valgte prosjektet?

NTNU har kontinuerlig kontakt med departementet for å sikre at også videre arbeid ikke er i strid med departementets anbefalinger. Ledelsen søker å få best mulig politisk avklaring før styrets vedtak. Det er likevel umulig å garantere resultatet av en eventuell Stortingsbehandling. Ledelsen vil vurdere risikoen fortløpende og arbeide med gjennomføringsmodeller som gir minst mulig risikoeksponering.

13. Er ikke den økonomiske risiko i prosjektet for stor?

Prosjektet skal gjennom en omfattende kvalitetssikring i henhold til finansdepartementets krav (KS1 og KS2) før et prosjekt kan igangsettes, jf. kap 14. Risikoer skal videre identifiseres, analyseres og reduseres i denne fasen.

Prosjektet er foreslått gjennomført med en såkalt prosjektalliansemodell der privat partner sammen med de offentlige partnere (NTNU, HiST, SiT og muligens Trondheim kommune) utvikler prosjektet videre og detaljerer risikoaspektene i samspillfasen frem til endelig kontrakt skrives, jf. kap 9. NTNU har som forutsetning at NTNU ikke kan inngå kontrakt med mindre nye bygg kan oppføres med definert kvalitet og mål innenfor den ramme salg av Dragvoll kan gi. En bindende kontrakt skal derfor overføre risiko for verdirealisering av Dragvoll til privat partner.

Hvis Dragvolleiendommene skulle gi høyere inntekt enn antatt i kontrakten, vil et overskudd fordeles mellom partnerne etter nærmere avtale. NTNU får trolig en lavere pris for Dragvoll enn hvis NTNU selv skulle ta risiko knyttet til boligutvikling, men en slik strategi vil ikke være mulig for NTNU. Det er til syvende og sist privat partners vurdering av verdien for Dragvoll som vil avgjøre om et campusutviklingsprosjekt finansiert ved salg ev eiendommer på Dragvoll, er realiserbart.

14. Inntekt ved salg av tomter og anlegget på Dragvoll er i encampusalternativet estimert til 1,78 mrd. Dette er en stor del av totalbudsjettet. Hvor sikkert er estimatet?

Estimatet er gjort i samarbeid med Trondheim kommune av Nylander, Bygganalyse, PTL og PWC. . Beregningene er gjennomført på grunnlag av uttegnede tomter hvor ulike boligtyper og utnyttelsesgrad er benyttet. Verdiene er vurdert i forhold til andre prosjekter i Trondheim. Nåverdien bygger på en gjennomsnittelig omsetning på 300 enheter pr. år. Det er også foretatt analyser på lavere utbyggingstakt.

I kommunens boligprogram er det skissert et årlig utbyggingsbehov på 1400 boliger. Boligbyggingen i Dragvollområdet vil utgjøre ca. 20 prosent av det samlete behovet for boligutbygging i Trondheim. Dette er av prosjektledelsen, hvor også Trondheim kommune inngår, vurdert som et realistisk anslag på hva som er mulig å realisere på Dragvoll.

Anslaget på samlet boligbehov bygger på gitte forutsetninger om årlig befolkningsvekst i årene framover. Oppdaterte tall tyder på at befolkningsveksten kan bli sterkere enn det som er lagt til grunn i Boligprorammet. Det er derfor mer sannsynlig at behovstallet for boligbygging må oppjusteres enn det motsatte. 300 boliger årlig på Dragvoll vil utgjøre ca 20 prosent. De øvrige 80 prosent av boligbyggingen vil da skje andre steder enn på Dragvoll. Det vil være opp til kommunen i hvilken grad denne utbyggingen skal skje ved nye eller eksisterende boligfelt, eller ved fortetting i sentrumsområdene.

Det er 50 prosent sannsynlighet for at verdien blir lavere/høyere enn anslått tomteverdi. Det er NTNUs forutsetning at verdien på Dragvoll fastsettes i bindende kontrakt med privat partner og at NTNU dermed vil vite hva NTNU vil få igjen ved salg av Dragvoll, jf. forrige spørsmål.

15. Hvordan er kostnadene ved samtidig drift av Dragvoll og Elvecampusen i en periode lagt inn i økonomiberegningene for encampusløsningen?

Hvis NTNU velger å flytte etappevis inn i nye bygg på elvecampusen, vil de deler av Dragvollanlegget som fraflyttes frigjøres til ombygging og utleie i regi av privat partner. NTNU vil bare betale drift for lokaler som er i bruk av NTNU til enhver tid. Nåverdien for Dragvollanlegget for privat partner påvirkes av flyttetidspunktet for NTNU. På den andre siden av vektskålen vil investeringskostnadene for privat partner til nye bygg for NTNUs virksomhet påvirkes av tidspunkt for ferdigstillelse av byggene. I økonomiberegningene er det lagt til grunn en etappevis innflytting i nye bygg over en toårsperiode. Det er ingen store praktiske eller økonomiske hindringer for at denne forutsetningen kan endres til at det blir en samlet flytteprosess.

16. NTNU kjøper seg fri fra risiko ved gjennomføring ved å overlate den til utbygger til en pris. Hva med risiko for at utbygger ikke klarer å gjennomføre oppgaven?

Finansiell robusthet og bærekraft for et slikt prosjekt har vært et av kriteriene for å bli kvalifisert for konkurransen. To store grupperinger er prekvalifisert. Denne evalueringen er gjort av eksterne rådgivere med bred erfaring fra store prosjekter.

NTNU og HiST vil i konkurransen velge den gruppering som antas best i stand til å gjennomføre et prosjekt etter våre krav. Avtale som inngås vil være basert på detaljerte løsninger og klare ansvarsforhold. NTNU og HiST vil ha en prosjekt¬organisasjon som vil besørge profesjonell ledelse og bestilling som minimaliserer risiko for negativ utvikling, jf. organiseringen av utbyggingen ved universitets¬sykehuset.

17. Innen styremøtet 10. mai skal det utredes mer detaljerte beregninger av økonomien knyttet til en tocampusløsning, scenario 1B i utredningsrapporten som ble presentert 3. mars. Hvorfor?

Fokus for utredningen i prosjektet har vært å se om samlokalisering er mulig. 30.08.06 vedtok styret følgende tillegg til den planlagte utredningen: ”Styret ber om at rektor ved behandlingen av samlokaliseringssaken i mars 2006 også illustrerer konseptuelt en mulig utvikling av Dragvoll i en tocampusløsning.” Prosjektet har løst oppgaven og gjort foreløpige beregninger av økonomien i et slikt alternativ under forutsetning av at NTNU selv må finansiere eller forskuddsfinansiere manglende arealer på Dragvoll samt læringssenter på Dragvoll og Gløshaugen.

Økonomien i tocampusløsningen avhenger hvor mye av Dragvoll som utvikles til ulike formål og hvilken utnyttelsesgrad man legger til grunn for ulike formål. Styret vedtok 15.03 at prosjektet skulle jobbe videre med økonomien i scenario 1B med følgende forutsetninger: