Uttalelse fra NTNU om konflikten i Midt-Østen (10.8.06, 07:55)

Utformet av Rune Skarstein, Merete Lie, Arnulf Kolstad, Bjørn Røe og Morten Levin etter et møte med Hilde Skeie og Guri Eggan, Internasjonal seksjon (2002).

De palestinske områdene har vært under israelsk okkupasjon i 35 år. Norge var okkupert av en fremmed makt i fem år under den andre verdenskrig. Det er viktig at vi bruker våre norske erfaringer fra den andre verdenskrigen til å forstå dybden i fornedrelsen som okkupasjonsmakten Israel har påført det palestinske folket.

Israel er en av verdens ti mektigste militærmakter, mens den palestinske militære styrke er knapt målbar i denne sammenhengen. Den gamle mostandskjemperen og israelvennen professor Edvard Vogt har nylig minnet oss om at i den tyske okkupasjonsmaktens øyne var norske motstandsfolk terrorister.

Men for det store flertallet av nordmenn var de helter. Som vi alle vet, gjaldt det spesielt dem som fulgte mottoet ”Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder”. Hva som er terrorisme og hva som er frigjøringsbevegelse får ofte sin mening i historiens lys.

Dette innebærer ikke at de palestinske selvmordsbomberne fortjener vår støtte. Aksjonene deres er i høyeste grad moralsk forkastelige fordi de i hovedsak rammer uskyldige israelske sivile. Likevel er aksjonene forståelige, som hevn utført av desperate mennesker som ikke lenger har noe håp om en bedre framtid.

Sannsynligvis er det bare en sterk internasjonal opinion som nå kan få makthaverne i Israel til å innse at steinkastende palestinsk ungdom og palestinske selvmordsbombere ikke kan bekjempes med stridsvogner og bombefly. Bare israelsk tilbaketrekning fra de okkuperte områdene og fjerning av bosettingene på palestinsk territorium kan skape rettferdighet og føre til fred i Midt-Østen.

Israelsk tilbaketrekning fra okkuperte palestinske områder er blitt krevd i flere enstemmige resolusjoner i FNs sikkerhetsråd, spesielt resolusjon 242 av november 1967, resolusjon 338 av oktober 1973 og – mer vagt – i resolusjon 1402 av mars 2002. Israel har ikke etterkommet noen av disse resolusjonene. Og i motsetning til andre stater som har nektet å bøye seg for enstemmige FN-resolusjoner, er ikke Israel blitt utsatt for noen form for internasjonale sanksjoner.

Israels ringeakt overfor FN er paradoksal, tatt i betraktning at det var et FN-vedtak som førte til at staten ble opprettet i 1948. Det er fare for at Israels mangel på respekt for FN kan danne presedens for andre stater, og det er åpenbart at Israels blanke avvisning av FNs senere vedtak om Midt-Østen undergraver legitimiteten til de FN-vedtak som sikret etableringen av Israel. Slik sett er denne avvisningen en trussel ikke bare mot den politiske stabiliteten i Midt-Østen, men mot FNs rolle som fredsbevarende organ og mot den internasjonale politiske orden generelt.

Spesielt for små land er det viktig at respekten for FN opprettholdes og at siviliserte internasjonale omgangsformer opprettholdes. Norske myndigheter har da også vært opptatt av å styrke FN som internasjonal fredsmekler og som et organ som kan løse konflikter og hindre krig.

NTNU, så vel soim andre universiteter, har et ansvar for å bidra til en slik utvikling. Derfor ber vi norske myndigheter om å gjøre alt de kan for at Israel skal trekke seg ut av de okkuperte områdene og fjerne bosettingene på okkupert territorium.

Senest i oktober 2000 gjentok FNs sikkerhetsråd at Genevekonvensjonene, spesielt den fjerde om beskyttelse av sivile i krigstid, også gjelder okkuperte territorier, og rådet kom med en oppfordring til ”okkupasjonsmakten Israel” om å ”overholde samvittighetsfullt sine legale forpliktelser under den fjerde Genevekonvensjonen”. I dag vet vi at det ikke har skjedd.

Det internasjonale møtet i Geneve i desember i 2001, der USA og Israel var blant de får toneangivende stater som ikke deltok, slo fast at Israel under sine militære aksjoner på palestinsk territorium har begått ”alvorlige brudd” på den fjerde Genevekonvensjonen. Mange uskyldige sivile er blitt drept, Røde Kors er blitt hindret i å hjelpe syke og sårede krigsofre, internasjonale hjelpeorganisasjoner er blitt hindret i å bringe fram mat og medisiner til sivilbefolkningen, og privat eiendom er blitt ødelagt i stort omfang.

Vi ser det som NTNUs moralske plikt å påpeke dette, og vi ber norske myndigheter å øve internasjonalt press for at Israel skal overholde Genevekonvensjonene.

Alle de strukturer som kan gjøre en palestinsk stat mulig, er blitt systematisk ødelagt under Israels siste militæraksjoner. En kan vanskelig se det som tilfeldig at et av de første målene for israelsk gjengjeldelse var ødeleggelsen av det palestinske ”statistiske sentralbyrå” (forøvrig finansiert av norske bistandsmidler). Stor militær betydning kan det neppe ha hatt, men i israelsk innenrikspolitikk var dette en viktig symbolsk handling. Det samme kan sies om ødeleggelsen av arkiver, energi- og vannforsyning, kommunikasjoner og annen infrastruktur, forvaltningskontorene og politistasjonene.

NTNU vil med de midler vi har til rådighet hjelpe til med å gjenoppbygge disse strukturene. Det kan vi blant annet gjøre gjennom samarbeid med og bistand til palestinske akademiske institusjoner som vil stå sentralt i denne gjenoppbyggingen. NTNU har også ekspertise som kan ta del i drøftinger om Palestinas fysiske utvikling, gjenoppbygging etter katastrofer og integrert planlegging på flere nivåer så vel som sektorplanlegging m.m.

Vi vil bryte alt offisielt samarbeid med israelske universiteter. Samtidig vil vi oppfordre våre ansatte til personlig samarbeid med de akademikere i Israel som er i mot okkupasjonspolitikken, og som arbeider for forsoning og fred mellom israelere og palestinere i to stater innen internasjonalt garanterte trygge grenser.

Konflikten mellom Israel og Palestina har aktualisert mange problemstillinger som hittil er lite utforsket. Som forskningsinstitusjon vil vi bidra med kunnskap som kaster lys over hvorfor internasjonale avtaler, spesielt Genevekonvensjonene og FNs vedtak og resolusjoner, ikke overholdes i bestemte situasjoner, og hvilke konsekvenser dette har for det internasjonale samfunn.

For å stimulere til forskning på dette området, setter NTNU av kr 400.000 i inneværende år til forberedelse av et prosjekt der nasjonale og internasjonale forskere fra ulike disipliner inviteres til samarbeid.

Som ledd i oppstarten av prosjektet vil NTNU sommeren 2003 arrangere en internasjonal konferanse. Målsettingen med konferansen er å samle en bred gruppe inetrnasjonalt anerkjente forskere for å utvikle et perspektiv på fremtidig forskning som kan bidra til bedret forståelse av konfliktens ulike sider, samt å utvikle handlingsveier for fred i Midt-Østen.

Med et slikt bidrag kan vi realisere de grunnleggende visjonene om kritisk, konstruktiv og kreativ som er nedfelt i NTNUs charter.