RØROSMØTET 2007 Om søppel, katedraler og teknologi
(23.1.07, 07:58) Joda, humaniora og samfunnsvitenskapene har viktige bidrag å gi til teknologisk nyskaping. Forbrenningsanlegg i Wien og Farrisflaska er to eksempler som ble trukket frem i Bergstaden tirsdag. |
KULTUR VIKTIG: Et aktivt, kulturelt miljø anføres av Sibylle Reichert som et viktig bidrag til at en region skal lykkes. |
Dr. Sibylle Reichert innledet dagen med et foredrag om universitetenes rolle i regional utvikling.
Den proaktive kunnskapsregion
Reichert har studert flere universitetsregioner, og sett på betydningen av universitetets innflytelse på lokal utvikling. Regioner Sibylle har sett på er bl.a, Manchester, Barcelona og Brno.
Hun har kommet til at alle har gjennomgått omtrent samme prosess når det gjelder kunnskapsbasert, regional utvikling.
Det starter med at en mindre gruppe setter i gang tiltaket. De formulerer en strategi, og når en viss suksess er oppnådd, er det viktig å gjøre suksessen synlig. Det kan gi opphav til en forsterkende effekt – suksessen inspirerer andre og det hele bygger seg opp og avler flere tiltak.
FAKTA | Dette er Dr. Sibylle Reichert:
Ph.D fra Yale University, og mange års erfaring med politiske og strategiske analyser innen høyere utdanningssektor. Hun er seniorrådgiver i EUA (European Universities Association).
Reichert har arbeidet for EU-kommisjonen, ACA (The Academic Cooperation Association), mange utdanningsministerier og for Universität Konstanz, Humboldt-universitetet og ETH Zürich. Hun er medlem av ekspertgruppen i EUAs Institutional Evaluation Programme.
Eier og driver Reichert Consulting, som leverer analyser, sammenlignende studier, rapporter og utredninger vedrørende universitetenes utvikling i en større internasjonal kontekst av politisk og institusjonell utvikling og fornyelse. Jobber også med strategisk utvikling, benchmarking og kvalitetsutviklingsprosesser innen høyere utdanningssystemer.
Reichert har vært sterkt inne i Bologna-reformene. Hennes ”Trend-studies”, blir sett på som helt sentrale bidrag til The European University Conventions i 2003 og 2005 (Trend III og Trend IV). | Suksesskriterier
To forhold er viktige for suksess på dette området:
Forholdene må legges til rette for nettverksbygging og samhandling. Det kan for eksempel skje ved etablering av en ”science park”.
Det er viktig å bygge en ”vitenskapelig infrastruktur”, der også industri og kapitalkilder er involvert.
- Dagens universiteter legger større vekt på entreprenørferdigheter og utvikling av studentenes sosiale evner, og det er viktig for å lykkes med en regional utviklingsstrategi, påpeker Reichert.
Nyskaping i samfunnsfaglig variant
- Nyskaping og innovasjon – i hvilken ramme skal man tenke på nyskaping? Nyskaping er ikke bare teknologi, og det blir feil å forstå nyskaping bare innenfor rammen for patentering og kommersialisering, mener An-Magritt Jensen. Går det an å forstå nyskaping innefor en ramme som også omfatter SVT-miljøet? spør hun.
- Jo, det vil også være nyskaping innen områder man ikke tjener penger på, mener Skretting. For eksempel å analysere prosesser i offentlig sektor som gir gevinst. Det er ikke nyskaping i businessforstand, men det bidrar til økt verdiskaping.
HF-fakultetet setter nå i gang et program i samarbeid med SVT-miljøet som skal se nærmere på dette. Kulturteori, kommunikasjon og estetikk er noen av stikkordene. Prosjektleder er Reidar Almås.
|
FORBEDRING:- Vi kan bli bedre til å være NTNU, og det betyr at vi må bli bedre til å koble samfunnsfag og teknologi, mener Kathrine Skretting. HF-dekanens presentasjon lenkes opp nederst på denne siden onsdag morgen. |
Duppedingsinnovatøren
Johan Hustad - endelig en innovatør som holder på med duppedingser, sa Astrid Lægreid da hun introduserte innovatøren fra teknologimiljøet.
I tillegg til professorgjerningen er Hustad også en av lederne ved Senter for fornybar energi, og har selv vært involvert i oppstart av flere bedrifter.
Hustads miljø representerer et bredt spekter av områder med kommersialiseringspotensiale: inneklima, miljø, marine ressurser, mat, vannkraft, tørketeknologi, bølgekraft, filtreringsteknikk, ovner, avfallsforbrenning, olje og gass.
For eksempel når det gjelder marine ressurser, så forventes en femdobling av omfanget i løpet av en periode på 30 år, sier Hustad.
Småturbiner er også et spennende marked, og her kan NTNU kapitalisere på den kunnskapen som er bygd opp gjennom flere år.
Innenfor gass- og oljesektoren er den norske kompetansen allerede i verdensklasse, mener Hustad.
|
JOHAN HUSTAD har bidratt til redusert luftforurensing med sin oppfinnelse av en etterbrenner for vedovner. |
Fornøyd med TTO
Hustad mente etableringen av TTO har vært et viktig skritt i riktig retning. - Vi har hatt god nytte av TTO, opplyser Hustad.
- Industrien blir mer og mer ”core business” og derfor kanskje ikke så interessert i nye ideer, mener Hustad. Derfor kan det være mer aktuelt å starte en helt ny bedrift. Slike bedrifter kan skape mer forskning for NTNU – og det er positivt for NTNU - det skaper mer dynamikk for oss – spennende, mener Hustad.
Ting tar tid
Investering og marked er en bøyg i oppstart av ny virksomhet. Hustads miljø har erfaring med miljøvennlige varmepumper, en teknologi som er eksportert til Japan (Shecco –Norsk Hydro). Japanerne har mye mer fokus på og tettere kontakt til markedet, er Hustads erfaring. Men det tar tid. Gustav Lorentzen fikk ideen til den nye typen varmepumpe på slutten av åttitallet – tyve år har det tatt fram til kommersialisering.
Synergi teknologi og samfunnsfag
Hustad kom med et interessant eksemplel på kommersialisering i feltet mellom teknologi og samfunnsfag:
Avfallsforbrenningsanlegget i Wien er laget som en katedral, signert Hundertwasser. I motsetning til hva som er vanlig ble det her ingen protester, katedralen ble en attraksjon.
- Kultur og visuelle uttrykk koblet sammen med teknologi, her har NTNU mye å utrette, tror Hustad.
Hans kollega Ingvald Strømmen kunne også gi et eksempel fra den hjemlige arena:
- Vi formidable muligheter knyttet til opplevelse. Et eksempel er endret form på Farrisflaska – det ble en kjempesuksess.
Dagen videre
Per Ramberg fra PLU og Berit Johansen fra biologi utdyper samme tema med utgangspunkt i sine fagområder.
Dagen avsluttes med en orientering om ”Instituttlederforum”, et nyetablert forum for erfaringsutveksling mellom instituttledere.
Mens våre lesere venter på rapport fra dagens faglige drøftinger, kan vi tilby et glimt av det sosiale liv – slik det utspilte seg etter at det faglige var unnagjort i går. Se bildeserien knyttet til denne artikkelen.
Av Arne Asphjell og Kenneth Stoltz Nettstedet til Reicherts konsulentfirma Kathrine Skrettings foredrag Se bildeserie Les også:
Deltakerliste Røros
|