|
REKTOR MENER: Et slagkraftig NTNU
(16.11.04, 10:33) Først en rask bakgrunnsskisse: Den internasjonale universitetsverden er i rask endring. Overforenklet sagt er den tid definitivt forbi da universitetene var oaser der eliten kunne utvikle sine ideer, avskjermet fra samfunnet for øvrig. I dag er offentlig finansierte universiteter masseutdanningsinstitusjoner som samtidig forventes å gi fremragende forskere gode arbeidsvilkår. Kvalitetskravene er høye, både i forhold til masseutdanning og til fremragende forskning. Markedet for utdanning og forskning globaliseres i raskt tempo, studentene er mobile, og nærings- og samfunnsliv etterspør de aller beste forskningsresultatene, ikke de lokalt produserte. I tillegg til dette øker samfunnets forventninger til at universitetene skal bidra til å løse komplekse, tverrfaglige problemstillinger. Et universitet som velger ”business as usual” som motto, lever et farlig liv!
I dette dynamiske landskapet må NTNU velge sin vei. Vi må spørre oss selv hvor vi har våre vesentligste styrker, og hvordan vi kan utnytte dem i et nasjonalt og, fremfor alt, i et internasjonalt konkurransefelt.
 |
| Rektor Eivind Hiis Hauge. |
En del av svaret ligger i at vi er et universitet med en tydelig hovedprofil, og med et spesielt, nasjonalt ansvar innen teknologi. Hovedprofilen må styrkes og utvikles i et internasjonalt perspektiv. Men dette svaret er langt fra uttømmende. NTNU ble skapt ut fra en visjon om fruktbart samspill på tvers av tradisjonelle disiplingrenser.
Denne tanken lever fortsatt, ikke bare som visjon: Utviklingen siden 1996 har demonstrert at den kan gis konkret, nyskapende innhold. Vi har ennå langt igjen, men utviklingen av tverrfaglig virksomhet, både over de korte og de lange spenn, har allerede bidratt vesentlig til NTNUs vitalitet og konkurransekraft. Her er vi på lag med fremtiden! NTNU har førsteklasses fagmiljø innen hele sin bredde. Det at vi med vår spesielle profil har klart å få til samspill på tvers, viser at NTNU har unike muligheter. Vi må stelle oss slik at de mulighetene utnyttes maksimalt!
Men NTNU er ikke seg selv nok. Hva ville NTNU og Trondheim by vært uten hverandre? Eller NTNU og Sintef? Utviklingen bringer også NTNU og HiST inn i stadig tettere samarbeid. Det er bare ved tette og forpliktende allianser at aktørene i Trondheim sammen kan trekke maksimalt ut av den styrken vi hver for oss besitter. I tillegg må vi være på offensiven for å danne slagkraftige landslag, fagfelt for fagfelt.
På denne bakgrunnen er det en åpenbar svakhet at NTNU er delt i, grovt sett, to campuser. HiSTs geografiproblem er ennå mer påtrengende, deres avdelinger er spredt over minst fire områder, fra Rotvoll til Kalvskinnet. Det ville utvilsomt representere en styrking av Trondheim som utdannings- og forskningsby dersom høyere utdanning og forskning kunne samles i ett geografisk område.
Det som nå fortjener en nøyere gjennomtenkning, er hva de største faglige gevinstene ved geografisk nærhet presis består i, og hvilke faglige fallgruver som måtte finnes, knyttet til geografisk samling. For NTNUs del arbeider et utvalg, ledet av dekan Anne-Grete Hestnes, med nettopp dette: en analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler for NTNU, basert på internasjonale trender og NTNUs strategier.
Utvalget skal ikke konkludere om en bør samlokalisere eller ikke, men utarbeide et godt grunnlag for faglig debatt. Resultatet av utvalgets arbeid vil sendes på høring umiddelbart etter styremøtet i desember.
Parallelt arbeides det for et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom NTNU og Sintef, og denne krevende prosessen er inne i et lovende spor.
En utredning nå av en mulig fusjon mellom NTNU og HiST ble stoppet av NTNUs styre: En slik utredning i dagens situasjon ville bli én krevende prosess for mye. Dette forhindrer selvsagt ikke fagmiljøene fra fortsatt å tenke utvidet samarbeid på tvers. Geografiprosessene i de to organisasjonene har også løpende kontakt, i tråd med NTNU-styrets vedtak.
Men en ting er hva som er faglig ønskelig, en annen er spørsmålet om det finnes nok arealer som gjør en samling mulig. Og ikke minst, om det finnes en økonomisk basis for geografisk samling. For NTNUs vedkommende er de verdiene som kan muliggjøre samlokalisering knyttet til anlegget på Dragvoll og, fremfor alt, de betydelige arealene på Dragvoll som NTNU eier. Alt dette arbeides det intenst med, med sikte på en foreløpig avklaring 7.desember, og en endelig avklaring 8.februar.
Når det gjelder arealer, ser det lovende ut. Det arbeides med å identifisere mulige tomter rundt Gløshaugen. Flere arkitekter er invitert til å skissere mulige løsninger. Noen slike skisser presenteres nå i Universitetsavisa. På dette stadium dreier det seg nettopp om skisser, verken mer eller mindre. Konkrete planer må utarbeides dersom det blir aktuelt, og her må de berørte fagmiljøene sterkt inn.
Det er viktig å se fremover: Er det rom nok for ekspansjon senere? Igjen, det ser lovende ut. Men en absolutt forutsetning er at Trondheim kommune samarbeider forpliktende på reguleringssiden, både på Dragvoll og rundt Gløshaugen.
Til slutt: Finansieringen. I denne sammenheng har vi fått klare meldinger fra Undervisnings- og forskningsdepartementet om at vi ikke kan regne med drahjelp derfra.
På den nasjonale prioritetslisten er ventetiden for nytt bibliotekbygg på Dragvoll anslått til 10 år, trass i at plassproblemene på Dragvoll er velkjente, også i departementet. Kort sagt, finansieringen av en samlokalisering må finnes i samarbeid med offentlige eller private aktører som ser det økonomiske potensialet i de helhetsløsningene som skisseres.
Det blir ingen enkel oppgave når styret om kort tid skal foreta de nødvendige veivalg. Bildet er komplekst. Bl.a. vil en forpliktende timeplan for fremdriften av prosjektet være avgjørende. Det er jo heller ingen hemmelighet at det er betydelig skepsis blant grupper av ansatte ved NTNU til flytting fra Dragvoll til området rundt Gløshaugen. Det er ikke vanskelig å forstå den skepsisen, særlig så lenge viktige spørsmål fortsatt er uavklarte.
Ved å gå for en kraftfull utredning, har NTNUs styre lagt avgjørende vekt på den ekstra slagkraft et geografisk samlet NTNU vil kunne representere i et langsiktig perspektiv. Samlokalisering kan bli en svært viktig brikke i byggingen av NTNU og Trondheims konkurransekraft fremover!
- | 
