|
REKTOR MENER: Etter styremøtet 8. februar
(14.2.05, 21:43) Styremøtet 8. februar ble innledet med overlevering av en henstilling til styret om å skrinlegge tankene om et samlokalisert NTNU, og å avslutte utredningsarbeidet straks. Henstillingen hadde nesten 1.000 underskrifter. Det er, for å si det forsiktig, ingen ønskesituasjon for ledelse og styre når et så stort antall erfarne og meningsberettigede kolleger flagger motstand mot en prosess styret enstemmig har initiert og som ledelsen har arbeidet intenst med å følge opp. Et solid flertall av styret fastholdt likevel intensjonen om å fullføre utredningen, med en tidshorisont på et drøyt år, og innen en kostnadsramme på 20 millioner kroner.
 |
| Rektor Eivind Hiis Hauge. |
Noen, også innen styret, anbefalte en eller annen form for folkeavstemning før styret eventuelt kunne fatte vedtak om å gå videre. For meg er et slikt alternativ problematisk. Hva skulle stemmereglene være: En ansatt, en stemme? En ansatt eller student, en stemme? Flere valgkretser, med vekting? Ikke enkelt, når det tydeligvis er klart delte oppfatninger med, grovt sett, begeistrete studenter og skeptiske ansatte. Og hvilke føringer skulle et avstemningsresultat gi? Jaglands 36,9 var tydelig og redelig, men var dette et klokt utspill i et nasjonalt perspektiv? Skulle tvert imot en avstemning ved NTNU oppfattes som et råd styret stod fritt til å følge eller forkaste? Da synes jeg det er en redeligere holdning at styret har ansvaret uansett, det lytter, det veier argumentene, og det gjør sine vedtak. I motvind som i medvind.
Når styret ikke bøyde unna denne gangen er det, slik jeg oppfatter det, en bekreftelse på at styret ser geografisk samling av NTNU som en viktig mulighet, et overordnet grep som kan gi universitetet et skikkelig løft i et fremtidsrettet konkurranseperspektiv. Et samlet NTNU vil stå klart sterkere i konkurransen om studentene. Dagens studenters entydige votum bekrefter dette. Og et geografisk samlet NTNU pluss HiST vil gi en fleksibilitet som ingen to-campus løsning kan konkurrere med, spesielt på studiesiden, men også forskningsmessig.
Høringsrunden bekreftet også at ingen ser spesifikke, faglige fordeler ved en to-campus løsning. Under ellers like vilkår er alle enige om at geografisk samling er en styrke i seg selv. Det uenigheten går på er om det er mulig å få dette til på en god måte i Trondheim, med økonomien i balanse og med trykk på faglig utvikling, også under en krevende samlingsprosess.
Om konklusjonen 8. februar ble en annen enn den de tusen ønsket seg, betyr dette ikke at styret og ledelsen har vært døv for bekymringsargumentene. Økonomi er generelt et styreansvar, og styret vil selvsagt ha kritisk fokus på økonomien i et krevende samlingsprosjekt. Når departementets ledelse har uttalt seg positivt om prosjektet, er det også med en tydelig forutsetning om at økonomien er under kontroll. I det reviderte styrevedtaket er betingelsene for å kunne gå videre ved neste korsvei presisert og understreket. Det er også klart at prosjektet må organiseres på en måte som tar minst mulig oppmerksomhet bort fra kjernevirksomheten, både hos ledelsen og på faglig operativt nivå.
Det er faktisk mulig å håndtere flere prosesser samtidig. På selvsamme styremøte ble en avtale om et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom NTNU og Sintef inngått. Avtalen er et resultat av en prosess som det har vært dyttet på med varierende kraft gjennom flere år. Den er en milepæl i samarbeidet, og er et annet eksempel på et viktig, overordnet grep. Perspektivet er igjen styrking av vår konkurransekraft fremover. I tett, strategisk samspill står vi sterkere enn hver for oss.
Men det er selvsagt ikke bare de helt overordnete grep som må gjøres, det må jobbes intenst på alle nivå. Og ledelsens spesielle ansvar er å tydeliggjøre NTNU innad og selge NTNU utad. Vi må få alle slags støttefunksjoner til å virke som støttefunksjoner. Vi må bygge opp under de sterke fagmiljøene, bedre dialogene mellom nivåene og mellom enhetene på tvers, vi må skjerpe synet for nye muligheter og utvikle evnen til å gripe dem.
Og vi må tillate oss å skryte uhemmet av det vi får til! Det er faktisk ikke lite: Veldig mye positivt har skjedd siden NTNUs fødsel, en skal være ganske enøyd for ikke å se det. Samtidig har vi åpenbart mye å gå på, og jeg er overbevist om at vi sammen kan realisere store deler av dette potensialet, parallelt med et samlokaliseringsprosjekt. Bare se på utviklingen ved vårt medisinske fakultet. Der peker alle piler oppover, selv med omorganiseringer og anleggsstøy som bakteppe.
- | 
