|
REKTOR MENER: Historien om NTNU og HiST. Hvor står vi nå?
(9.5.05, 22:48) På siste styremøte ble det inngått en samarbeidsavtale mellom NTNU og HiST som regulerer fase 1 og fase 2 av prosjektet "NTNU2020/HiST2020 –eventuell samlokalisering". Her skal konteksten til dette vedtaket om saksdefinert samarbeid kort skisseres: Hvor kommer vi fra, hvor står vi, og hva kan den videre utvikling føre til? Som kjent har HiST i lengre tid arbeidet for å løse sitt lokaliseringsproblem. Høgskolens virksomhet er i dag spredt over (minst) fire steder: Allmennlærere utdannes på Rotvoll, sykepleiere i Radmannbygget (med noen helsekategorier på Øya), økonomene på Eberg, og ingeniørene på Kalvskinnet. Dette er åpenbart en lite hensiktsmessig konfigurasjon og ledelsen på HiST har ønsket geografisk samling, med Marienborg som aktuelt område. Statsråden har vist forståelse for HiSTs problemer, uten at noen løfter er gitt så langt.
 |
| Rektor Eivind Hiis Hauge. |
På den faglige siden har kvalitetsreformen akselerert en utvikling der det oppstår behov for nye masterutdanninger i forlengelsen av noen av HiSTs bachelorutdanninger. Blant annet som følge av dette har HiST også gitt signaler om at de ønsker spørsmålet om fusjon av NTNU og HiST seriøst vurdert. Selv om deler av NTNU allerede for et par år siden ville ønsket en slik utredning velkommen, var min holdning i utgangspunktet avventende, med henvisning til at vi nylig har vært igjennom en relativt omfattende intern omorganisering. Samtidig har vi på NTNU-siden ved hver korsvei understreket at vi ser det faglige samarbeidet med HiST som viktig og verdifullt, og at vi vil legge trykk bak utviklingen av det.
Etter påske i fjor ble det klart at samlokalisering av NTNU ikke bare var en fjern drøm, men en mulighet som fortjente en skikkelig utredning. At ikke alle ansatte deler NTNU-ledelsens overbevisning om at samlokalisering vil være et kraftfullt og fremtidsrettet grep for å styrke både NTNU og studiebyen Trondheim, er vel kjent, men den diskusjonen er ikke dagens tema.
I denne sammenhengen er poenget at det ville vært en uansvarlig neglisjering av felles faglige utviklingsmuligheter dersom en eventuell samlokalisering av NTNU ikke ble sett i sammenheng med de geografiske samlingsbestrebelsene på HiST. Organisatoriske skillelinjer kan diskuteres og endres når som helst. Det samme kan ikke sies om bygninger og deres plassering. Sist høst ble derfor dialogen mellom ledelsene ved HiST og NTNU tettere, med geografi som fokusert tema.
Under samtalene ble det klart at ledelsen ved HiST prioriterte fusjon med NTNU foran intern geografisk samling av egen organisasjon. Vi i ledelsen ved NTNU oppfattet dette som et såpass dramatisk signal, med potensielt betydelige konsekvenser også for geografiprosessen, at vi i styremøtet 12.10.04 la frem forslag om at spørsmålet om samorganisering av NTNU og HiST skulle utredes. Men her vendte styret tommelen ned, med henvisning til at det neppe var klokt å starte en fjerde, tung prosess på toppen av de pågående tre (samlokalisering, ny styrings- og ledelsesmodell, tettere forpliktelser NTNU-Sintef) som allerede var krevende nok. Samtidig åpnet styret for at samarbeidet på fag- og lokaliseringsfronten burde fortsette med full styrke. Dette har vi i ledelsen selvsagt lagt til grunn i det videre arbeidet.
I styremøtet 08.02.05 skjedde to viktige ting: Prosessen NTNU-Sintef ble brakt et betydelig skritt fremover, med klare forventninger til videre oppfølging (felles strategiprosess, økonomiske spilleregler, merkevarebygging). Og mot to stemmer ble det lagt fullt trykk på en videre utredning av eventuell samlokalisering, i to faser frem mot påsketider 2006.
Utredningen skjer i tett samspill med HiST som et felles prosjekt. Dette forenkler kontakten til politiske myndigheter, lokalt og nasjonalt, og det bedrer økonomien i prosjektet. Men en slik krevende og mangesidig prosess må selvsagt rammes inn av en tydelig avtale, som blant annet regulerer de økonomiske forhold. Det var en slik avtale som ble lagt frem for styret 26.04.05. Avtalen sier eksplisitt (for å forhindre misforståelser), at den overhodet ikke berører spørsmålet som samorganisering av NTNU og HiST, bare prosesser knyttet til geografiske løsninger. Dette er helt i tråd med føringene styrevedtakene av 12.10.04 og 08.02.05 ga på den videre prosess.
Med andre ord: En eventuell fusjon mellom NTNU og HiST er, som konkret sak, lagt til side nå. Men det er bare et spørsmål om tid før en fusjon må vurderes seriøst. Innen helsefag er det åpenbare synergier mellom HiST og NTNU. Innen økonomi likeså. (Særlig på dette feltet er for øvrig samarbeidet i dag utmerket. Likevel, det er ikke lett å oppdage utenfra at Trondheim har landets nest største fagmiljø i økonomi, når TØH og økonomienhetene på Dragvoll og Gløshaugen sees under ett.) Også utdanningen av lærere og ingeniører kunne tjene på et tettere samspill.
Geografisk nærhet av faglige nabomiljø ville åpenbart forenkle samarbeidet i praksis. Men et slikt samarbeid kan selvsagt utvikles både innen en organisasjon og på tvers av en organisatorisk skillelinje. Det skal heller ikke stikkes under stol at sider ved en eventuell fusjon fremstår som svært problematiske, forskjellen i lærerpersonalets tradisjonelle rettigheter er ett åpenbart eksempel. Kort sagt: Når samorganisering reises som seriøs sak, også på NTNU, må alle sider utredes skikkelig og organisasjonen systematisk høres før beslutninger tas. Det skulle bare mangle!
Men der er vi altså ikke i dag. Den avtalen som er inngått, regulerer samarbeidet i det felles samlokaliseringsprosjektet. Når vi har valgt å kjøre samlokaliseringsprosessen kraftfullt sammen, er det i erkjennelsen av at geografisk fellesskap kan være vel så befordrende på godt faglig samspill som organisatorisk. I ettertid vil endring av geografi være mye mer krevende enn organisasjonsendring.
- | 
