|
REKTOR MENER: En viktig høst
(24.8.06, 10:24) Høstsemesteret er vel i gang. Vi kan gratulere hverandre med god søkning og et godt studentopptak ved NTNU. NTNUs primærsøkertall økte med mer enn 5 prosent, i en situasjon der samlet søkning til Samordna opptak gikk ned med 3 prosent. Til sivilingeniørstudiet økte søkningen med 15 prosent. Rekruttering til realfag og teknologi har blitt et tema i den offentlige debatten, og denne oppmerksomheten synes å ha fått en viss effekt. Det har sannsynligvis også betydning at arbeidsmarkedet for sivilingeniører er historisk godt; det skrikes etter dem på de fleste områder.
Lærerutdanningene våre har god søkning, og flere fag innenfor humaniora og samfunnsfag hadde til dels lange ventelister.
Viktige samarbeidsavtaler
Før ferien kunne vi markere at NTNU medvirker på 10 av 14 kontrakter på Senter for forskningsdrevet innovasjon som Norges Forskningsråd tildeler. SINTEF er også med i 8 av disse sentrene. Dette er en kjempemulighet for NTNU og SINTEF til å vise at vi kan bidra både med relevant strategisk forskning og i utviklingen av kunnskapsbasert nyskaping.
Som et ledd i å fylle vår rolle som nasjonal hovedaktør for teknologi, er vi i ferd med mer systematisk å gjøre vår kompetanse tilgjengelig regionalt, gjennom samarbeidsavtaler med regionale aktører. NTNU Nord er et slikt initiativ, der vi vil være til stede i Hammerfest for å dra nytte av Snøhvitanlegget i vår egen forskning og utdanning, samtidig som vi ønsker å bidra til regionale utdanningstilbud og nyskaping i samarbeid med universitet og høgskoler i regionen. Vi er i inngrep på lignende måter med Raufoss og Kongsberg, Ålesund, Grenland og Rogaland.
Vår egen region, Midt-Norge, har naturligvis særlig oppmerksomhet etter at vi har fått rapporten fra det eksterne evalueringspanelet i OECD-prosjektet ”Supporting the Contribution of Higher Education Institutions to Regional Development”.
Nylig undertegnet vi en samarbeidsavtale med Massachusetts Institute of Technology (MIT) innenfor gassteknologi, der Statoil og Norsk Hydro er partnere og Norges forskningsråd bidrar med finansiering.
Ambisiøs strategi
På styreseminaret 30. august legges strategiplanen fram. Styret inviteres til å slutte seg til våre ambisiøse mål om i 2020 å være blant de 10 beste teknisk-naturvitenskapelige universiteter i Europa, og blant de 150 beste breddeuniversitetene i verden.
Vi opplever at det har vært stort engasjement fra hele organisasjonen i prosessen med å få fram denne planen, og at det er stor tilslutning til innholdet. Det lover godt for den videre prosessen. Planutkastet finner du på nettet.
Neste trinn er handlingsplanen. Ambisjonene i strategiplanen får konsekvenser på de fleste områder, og på alle nivåer i organisasjonen: kriterier for prioritering av faglige satsinger, budsjettmodell og økonomiske insentiver, personal- og rekrutteringspolitikk, og samarbeidsrelasjoner nasjonalt og internasjonalt. Det blir en spennende og krevende prosess.
 |
| - Vi må finne måter å rangere universitet på som tar hensyn til bredden i det et universitet bidrar med til samfunnet, mener rektor. |
Hva skal vi måles på?
Det er ikke til å unngå å kommentere rankinglister i denne sammenhengen. Shanghai Jiao Tong University har nylig publisert sin årlige oppdatering, og vi kan konstatere at NTNU fortsatt ligger mellom 200 og 300 på denne rankingen. Det betyr at NTNU er blant de 5 prosent beste universitetene i verden.
Som kjent er dette en rangering som er basert på spissforskning, med indikatorer som høyt siterte forskere og høyt rangerte internasjonale priser (så som Nobelpriser), artikler i Nature og Science, og siteringsindekser i naturvitenskap og samfunnsvitenskap.
Vi har registrert mange feil i informasjonen om NTNU. Vi er i gang med å se grundig på om dette har medvirket til at vi ligger ufortjent langt nede i denne undersøkelsen slik at vi eventuelt kan følge opp med korrigeringer.
Vi er opptatt av at det skal etableres andre måter å rangere universiteter på enn det Jiao Tong-rangeringen representerer. Vi ønsker at det skal utvikles internasjonale objektive kvalitetsmålestandarder som fanger opp både en større del av bredden i det et universitet bidrar med til samfunnet og institusjonenes egenart. Det er slike standarder vi ønsker å måle oss etter. Dette vil vi bidra til gjennom å engasjere oss som case-universitet i utprøvingen av resultatene fra typologiprosjektet som drives i regi av EUA (European University Association). Dette prosjektet vil starte i høst.
Campusutvikling
Campusutviklingsprosjektet som følger opp styrevedtaket fra 10. mai er i godt gjenge. Dragvollmiljøene leverte før ferien et innspill om utviklingen av humaniora og samfunnsfag, og av Dragvoll campus.
Arbeidet videreføres nå med sikte på å bringe fram en campusutviklingsplan for hele NTNU. Det er etablert en styringskomité utgått fra dekanmøtet, og tre arbeidsgrupper som driver dette arbeidet. Det er en arbeidsgruppe for samfunnsfag og humaniora, én for Gløshaugenfagene (inkludert Øya og Tyholt), og én for kunstfag, musikk og museet.
Målet for arbeidet er todelt:
Å skaffe fram det underlaget som Trondheim kommune trenger fra NTNU for å gjennomføre en politisk behandling av utvikling av NTNU i en tocampusløsning, som vårt styre vedtok 10. mai.
Å utvikle det underlag som trengs for at NTNU kan fremme sin campus¬utviklings¬plan med verdirealisering gjennom avhending av arealer på Dragvoll for politisk behandling i Regjering og Storting.
I tillegg til vår egen prosess, arbeider vi her i partnerskap med HiST, SiT og Trondheim kommune.
Det skal legges fram et beslutningsgrunnlag for styret, før campusutviklingsprosjektet skal leveres til departementets kvalitetssikringsprosess (KS1). Finansdepartementet krever at det skal lages en behovsanalyse med utgangspunkt i samfunnsmessige behov, en overordnet strategi som definerer samfunnsmål og effektmål, og et kravdokument som sier hva som skal oppfylles ved gjennomføringen. Så skal en alternativanalyse gjøres på basis av dette.
Det har vært en dialog med Kunnskapsdepartementet om krav og forventninger til dette arbeidet. Kort oppsummert er resultatet av denne dialogen: NTNU kan ikke forvente politisk behandling av vårt campusutviklingsprosjekt før etter at KS1-prosessen er gjennomført. Det vil i praksis si i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2008.
Departementet legger vekt på at det skal være to hovedalternativer i KS1-prosessen, at det vil være naturlig å ta med alternativer som har vært oppe til diskusjon tidligere i prosessen.
Departementet ser det også som naturlig at NTNUs og HiSTs KS1-prosesser kobles sammen så tidlig som mulig.
På denne bakgrunn legger jeg 31. august fram for styret et forslag om at de to hovedalternativene som må til for å oppfylle Finansdepartementets krav, skal være tocampusalternativet som er vedtatt i NTNUs styre, og encampusløsningen som ble utredet grundig i forrige fase.
Jeg ønsker dere vel møtt til et viktig og krevende semester!
Torbjørn Digernes
rektor | 
