|
REKTOR MENER: Læringskvalitet, arbeidsbelastning og andre dilemmaer i kjølvannet av Kvalitetsreformen.
(12.2.07, 08:09) I et innlegg i UA i forrige uke, peker Kolbein Bell på at noen av de rutinene NTNU har etablert i forhold til klager og klagebehandling har konsekvenser som gjør dem svært vanskelige å etterleve i praksis. Det er åpenbart at vi må gå inn og se på hvordan vi kan ivareta studentenes lovmessige rettigheter samtidig som arbeidsmengden ved klagebehandling reduseres. Det er ikke bare på dette området vi må veie faglig kvalitet, studiekvalitet og arbeidsbelastning for de vitenskapelig ansatte opp mot hverandre. Evalueringen av Kvalitetsreformen viser at sektoren generelt står overfor både utfordringer og dilemmaer når det gjelder studiereformen, og institusjonene tar nå på ulike vis disse spørsmålene opp til drøfting.
Store endringer i arbeidsform
De nye arbeidsformene som er sprunget ut av reformen har definitivt positive effekter på læring, men de har også noen omkostninger som vi er nødt til å se nærmere på: Omkostninger for studentene, omkostninger for lærerne - slik Kolbein Bell og andre er inne på - og omkostninger for læringsmiljøet generelt.
Evalueringen viser at det har skjedd betydelige endringer i undervisnings- og evalueringsformer ved universitetene, og det er bra: Studentene skriver mer enn før, de leverer flere oppgaver enn tidligere, og de får mer tilbakemelding fra sine lærere. Studentene setter pris på den tettere oppfølgingen, og internasjonal forskning tyder på at denne måten å arbeide på har en positiv effekt på studentenes læring sammenliknet med mer tradisjonelle undervisnings- og læringsformer.
 |
- Du lærer ganske enkelt bedre og mer effektivt når det stilles faglige krav til deg og du får regelmessige tilbakemeldinger på det du gjør, mener Julie Feilberg.
Foto Arne Asphjell. |
Tilbakemelding gir bedre læring
Du lærer ganske enkelt bedre og mer effektivt når det stilles faglige krav til deg og du får regelmessige tilbakemeldinger på det du gjør. Denne sammenhengen er så grundig dokumentert at tilbakemelding er blitt en av de sentrale kvalitetsindikatorene for god undervisning i Storbritannia.
Men samtidig er det slik at studentene opplever at de ikke får tilstrekkelig uttelling på den tiden og den innsatsen de legger ned i oppgaveskriving. Og evalueringen viser at mange skriftlige oppgaver i flere parallelle fag tidvis kan gi en belastning for studentene som totalt sett er uforholdsmessig stor, og som derfor medfører at de reduserer på andre studieaktiviteter, for eksempel det å lese fagstoff.
Studentene er heller ikke alltid like fornøyde med kvaliteten på de tilbakemeldingene de får. Evalueringen tyder også på at de ikke alltid er i stand til å gjøre seg nytte av dem.
Evaluering tar mye tid
For de vitenskapelig ansatte har reformen betydd omkostninger i form av den tiden som går med til tilbakemeldinger og eksamensarbeid.
På universitetene har det funnet sted en økning av undervisningen i grupper, mens andelen forelesninger ligger på samme nivå som før reformen. De vitenskapelig ansatte gjør altså det de alltid har gjort, pluss alt det nye.
Moduliseringen av fagene betyr flere eksamener enn før, og et økt grunnlag for klager på sensur.
Fagmiljøene har stort sett valgt å beholde den tradisjonelle avsluttende eksamen for å sikre breddelesing – pluss en midtsemestereksamen.
Generelt betyr dette at vi i dag sannsynligvis overevaluerer studentenes arbeid med det forbruk av menneskelige og økonomiske ressurser dette innebærer. Evalueringen av Kvalitetsreformen viser da også at den har går ut over de vitenskapelig ansattes tid til sammenhengende forskning.
Bruker mindre tid på studier
Og hva med læringsmiljøet? Evalueringen viser at studentene ikke bruker mer tid på studiene enn før, heller ikke fulltidsstudentene. De bruker mindre tid på forelesninger og mer tid på selvstudium, men de bruker ikke mer tid totalt enn før reformen.
, Evalueringen indikerer også at et flertall av studentene forbereder seg ”relativt sporadisk” til undervisning. De prioriterer de oppgavene som oppfattes som helt nødvendige, og nedprioriterer de oppgavene de ikke oppfatter som en del av pensum.
Nye rammer for studiehverdagen
Et annet interessant trekk som kommer fram ved evalueringen, er at studentenes tilstedeværelse på campus generelt er gått ned. I 1998 var 61 prosent daglig til stede på campus, i 2005 var andelen 46 prosent. Dette skyldes ikke nødvendigvis at studentene jobber mindre, men at IKT-basert undervisning gjør at de er mindre avhengig av å være på lærestedet enn før.
It’s learning og andre læringsstøttesystemer pluss større vektlegging av skriftlige oppgaver har altså skapt nye rammer for studiehverdagen for mange.
Det er et paradoks at det sosiale nettverket studentene imellom og studentenes personlige kjennskap til lærerne ser ut til å ha blitt svekket samtidig som kontakten mellom student og lærer er blitt større.
Sentrale spørsmål
Den faglige spennvidden ved NTNU er stor, og fagenes egenart betyr at arbeidsformene aldri kan bli helt like på tvers av fag. Allikevel er det med utgangspunkt i evalueringen av Kvalitetsreformen grunn til at vi stiller noen kritiske spørsmål, og trekker noen konklusjoner for vår egen institusjons del:
Hvilke undervisnings- og læringsformer gir studentene størst læringsutbytte?
Er det slik at studentene tar mindre ansvar for egen læring nå enn de gjorde før – er de mer uselvstendige – og hva gjør vi i så fall med det?
Stiller vi tydelige nok faglige og innsatsmessige krav til dem?
Evaluerer vi på riktig måte i forhold til fagenes læringsmål?
Evaluerer vi for mye? Hvordan kan vi gi god tilbakemelding til studentene til en lavere kostnad? Bør vi kutte ned på bruken av midtsemestereksamen?
Hvordan kan vi balansere studentenes klagerett mot ressursbruken til klagebehandling? Vi blir nødt til å velge evalueringsformer der klageretten ikke driver klagebehandlingskostnadene ut av proporsjon.
Hvordan kan vi koordinere vurderingsformene på tvers av ulike emner for å unngå et for stort arbeidspress på studentene?
Vil ikke reversere reformen
Vi ønsker ikke å reversere det positive som er oppnådd med studiereformen, men vi må sikre de vitenskapelige ansattes tid og mulighet til forskning, ellers vil vi ikke lenger være et universitet som driver forskningsbasert utdanning.
Noe av utfordringen er at studenters læring er avhengig av et komplekst samspill av faktorer, og det å skape et kvalitativt godt læringsmiljø forutsetter prøving og feiling og avveining av ulike hensyn. Skal vi klare å skape virkelig kvalitet, må vi utnytte diskusjonen på tvers av miljøer om hva som er gode og tjenlige prosedyrer og lære av hverandre.
Ettertanke, diskusjon og handling
Vi må gå kritisk gjennom hvilken effekt ulike deler av vår undervisningsinnsats har på studentenes læring, forbedre innsatsen der det er mulig og ønskelig, og kutte ut de tiltakene som har liten betydning. Det som da gjenstår må være finansiert slik at balansen mellom undervisning og forskning kan opprettholdes.
En gjennomgang av undervisnings- og læringsmiljøet vårt vil antagelig vise at vi kan gjøre en del forbedringer med relativt enkle grep. Andre forbedringer vil sannsynligvis kreve endrede rammevilkår enten i form av ressurser eller regler.
Julie Feilberg
Prorektor | 
