|
REKTOR MENER: Samspill og samarbeid – den viktige debatten etter Stjernø
(21.2.08, 16:47)
 |
NTNU-REKTOR TORBJØRN DIGERNES inviterer til debatt i kjølvannet av Stjernø-utvalgets innstilling.
Arkivfoto: Synnøve Ressem / NTNU Info |
Stjernøutvalgets rapport er et viktig dokument om framtiden for norsk høyere utdanning og vår rolle i et stadig mer globalisert kunnskapssamfunn. Rapporten inneholder mange interessante analyser og trekker fram problemstillinger som i høy grad fortjener gransking og debatt.
Rapporten inneholder imidlertid konklusjoner som det er vanskelig å forstå bakgrunnen for, eller rettere – sammenhengen mellom analyser og konklusjon. Men først og fremst er innstillingen fra Steinar Stjernø og hans utvalg et verdifullt oppspill til en viktig og nødvendig debatt; om status, rammebetingelser og mulige løsninger på de mange utfordringene i utdannings- og forsknings-Norge.
De overordnede målene er lett å slutte seg til: Gode og relevante utdanningstilbud som tilfredsstiller nasjonale og regionale behov for kompetanse; høy internasjonal kvalitet på forskningen i U&H-sektoren; å sørge for at vi er i internasjonal spiss med fremragende forskningsmiljøer på en del utvalgte områder og godt samspill med arbeids- og samfunnsliv, nasjonalt, regionalt, lokalt.
Stimulere til samarbeid
Problemer med dagens struktur er knyttet til fragmentering i mange smale faggrupper innenfor master- og doktorutdanninger. Resultatet blir sårbarhet, lav produktivitet, potensielt kvalitetsproblemer og ineffektiv ressursbruk. Videre har vi i dag en finansieringsmodell som bare inneholder konkurranseinsentiver, og ingen samarbeidsinsentiver.
Den internasjonale konkurransen på utdannings- og forskningsmarkedet, gjør at vi må ha noen store utdanningsinstitusjoner i Norge, med forskning og undervisning på internasjonalt høyt nivå.
Skal vi ta opp konkurransen med de beste i utlandet, er det viktig at framstår som jevnbyrdige alternativer. En sammenslåing av universiteter og høyskoler slik flertallet i Stjernøutvalget foreslår, vil imidlertid ikke bidra til en slik utvikling, men snarere ha motsatt effekt.
Ved at forskningsprofilen til universitetene svekkes, vil de bli mindre interessante både som attraktive studiesteder for utenlandske studenter og som samarbeidspartner for næringsliv og i internasjonale forskningsprosjekter.
Hvordan møte disse utfordringene? Etter min vurdering trenger vi først og fremst mekanismer som stimulerer til samarbeid, for å bygge sterke fagmiljøer og få samarbeid mellom geografisk skilte studiesteder til å fungere. Dette er særlig viktig for å styrke kvaliteten på forskningen.
Videre trengs styringsstrukturer som forhindrer etablering av små, sårbare faggrupper, og som bidrar til en rasjonell arbeidsdeling mellom institusjoner og i fordeling av tilbud i regioner.
Vi behøver en finansieringsmodell som stimulerer til robuste fagmiljøer og at institusjonene utvikler og styrker sin egenart. Det at universitetene og høgskolene har hver sin egenart er en kvalitet ved det norske utdanningssystemet som er verdt å ta vare på.
Bedre forskerutdanning
Stadig flere avlegger doktorgrad i Norge. Gjennomføringsgrad og gjennomsnittsalder ved disputas er imidlertid lite endret de ti siste årene. Utvalget foreslår derfor at det opprettes forskerskoler. Dette forslaget er i tråd med NTNUs ønske om en styrking av forskerutdanningen.
Forskerskoler kan ha ulik form: flaggskipmodellen som har basis i enkeltinstitusjoners sterke fagmiljø med mange studenter, nettverksmodellen som binder sammen aktivitet ved flere institusjoner og tematiske forskerskoler opprettet innenfor et avgrenset fagfelt.
Universitetsinflasjon?
Dagens krav til å bli universitet, er fem mastergrader og fire doktorgrader. Utvalgets flertall foreslår at én doktorgrad skal være tilstrekkelig, men at institusjonen skal ha minimum 5000 studenter. Begrunnelsen er at dette svarer til internasjonal praksis.
Videre brukes det som begrunnelse at skillet mellom universiteter og høgskoler uansett viskes ut, og at denne prosessen ikke kan reverseres. En enklere akkreditering skal også redusere presset på etablering av smale doktorgradsprogrammer, med den fragmentering det medfører.
Dette spørsmålet går rett inn i hjertet av diskusjonen om hva et universitet skal være, og krever grundig vurdering. Det er logikk i begrunnelsen, men finnes det ikke andre veier og løsninger? Det er lett å se faren for ”universitetsinflasjon” i et lite land som Norge.
Den europeiske universitetsforeningen (EUA) vil i mars vedta medlemskapskriterier som ikke bare stiller krav til gradsstruktur, men til omfang og kvalitet av forskningen.
NTNUs mål, rolle og strategier
NTNU har satt seg ambisiøse mål om å bli internasjonalt ledende på utvalgte fagområder. NTNU har en nasjonal rolle innenfor teknologi og naturvitenskap, og et særlig oppdrag i å forske og undervise på de komplekse samspillrelasjonene mellom teknologi, natur, samfunn og kultur.
En hovedstrategi for å nå målene, er å styrke kvaliteten på hele virksomheten, men særlig på forskningen, som er avgjørende for det internasjonal omdømmet.
Hva trengs for å fylle den nasjonale rollen? NTNU trenger samspill med alle regioner i Norge for å oppfylle sin nasjonale rolle på teknologi. Da må vi gjøre vår kunnskap tilgjengelig gjennom nettverk med regionale kunnskapsnoder, og høgskolene er det naturlige valget. Dette samarbeidet må imidlertid utvikles på andre måter enn ved institusjonell sammenslåing.
Et godt eksempel på et funksjonelt og egeninitiert samarbeid, er Energicampus Nord i Hammerfest, hvor regionens institusjoner, inkludert Universitetet i Tromsø, deltar. NTNU kan med fordel utvikle flere slike relasjoner, basert på en finansieringsmodell der vi får dekket ekstrakostnadene ved å være tilstede i flere regioner.
I tillegg har NTNU en viktig regional rolle som en aktør innen nyskaping, som kommer hele landsdelen til gode. Både vårt nære samarbeid med næringslivet og med de andre høyere utdanningsinstitusjonene i regionen, først og fremst HiST og HiNT, viser at samarbeid kan utvikles ved frivillighet i nettverk, det er ikke nødvendig med fusjoner og tvang.
Viktig debatt
Rørosmøtet, der Steinar Stjernø innledet, ble starten på høringsprosessen ved NTNU. Det blir en viktig diskusjon, og den skal føres åpent og offensivt. Ledere, medarbeidere og studenter skal gis rikelig med tid og arenaer for å si sin mening, før NTNU leverer sin høringsuttalelse om knappe tre måneder.
Torbjørn Digernes
Rektor, NTNU | 
