|
REKTOR MENER: Norsk om hundre år?
(8.9.02)
 |
Julie Feilberg
prorektor |
I sommer har skjebnen til det norske språket vært et tema i mediene: Snakker vi norsk om hundre år, eller er det engelsk som er nordmenns dagligspråket i år 2102? Studentmållaget i Nidaros ved Ingvild Aursøy Måseide har utfordret meg til å si noe om NTNUs ansvar for å sikre at norsk språk overlever, og den utfordringen skal jeg prøve å svare på her.
La meg ta problemstillingen først: I de siste årene har IKT vært et viktig og kraftfullt medium for en stadig raskere spredning av engelsk språk, og globaliseringen gjør at kultur og massemedier (musikk, video, film, reklame) er tilsvarende preget av engelsk. Samtidig ser vi at folks holdninger til språkbruk og offentlighet er i endring i Norge, ikke minst blant ungdom. I universitetsloven er paragrafen om at undervisningsspråket primært skal være norsk nå fjernet, og universitets- og høyskolesektoren må i praksis konkurrere på det internasjonale utdanningsmarkedet. Det innebærer at universitetene vil måtte tilby mer undervisning på engelsk i framtida.. At dette kan innebære en trussel mot norsk språk og kultur, sier seg selv. På sikt kan det også innebære en trussel mot norsk konkurranseevne fordi morsmålskompetanse er en viktig del av all grunnleggende læring og en forutsetning for utviklingen av kunnskapssamfunnet.
Sett fra et nasjonalt perspektiv vil alle tiltak som bidrar til å øke folks generelle språklige bevissthet, kunnskap og interesse, sannsynligvis bidra til å holde norsk språk levende. Derfor er det viktig å gi norsk språk og kultur best mulige livsbetingelser samtidig som man utvikler flerspråklig kompetanse hos så mange som mulig. Parallelt må det satses på norskspråklig innholdsproduksjon innenfor IKT og kultursektoren for å hindre domenetap for norsk på disse områdene. Når det gjelder IKT, framhever Språkrådet at det er et nasjonalt ansvar å legge best mulig til rette for utvikling av norskspråklig verktøy og programvare på alle IKT-områder, å utvikle språkteknologi som bygger på kunnskap om norsk språk, og generelt å utvikle det tverrfaglige forskningsfeltet språk/informasjonsteknologi.
Hva kan NTNU bidra med i dette perspektivet? Vi kan bidra med gode studieprogrammer både i norsk språk og kultur, i fremmedspråk og i kunst og medievitenskap, og ikke minst med lærerutdanning innenfor disse feltene. Våre kandidater bør kunne bidra til norsk innholdsproduksjon i kultursektoren, og for øvrig spille en viktig rolle når det gjelder formidling av norsk språk og kultur i skole og samfunn. Det området der NTNU i tillegg har spesielt gode forutsetninger for å spille en viktig rolle, er innenfor tverrfaglig forskning på språkteknologi og når det gjelder utvikling av norskspråklig verktøy og programvare.
Og så vi må selvsagt tilby god undervisning både på norsk og på engelsk. Etter min mening bør engelsk tilbys på høyere grads studier der NTNU har tilbud av internasjonal interesse, men ikke på lavere grads studier. Der bør undervisningen for norske studenter være på norsk. Sist, men ikke minst, må vi utvide tilbudet om norskkurs for utenlandske studenter og forskere som kommer til NTNU.
| 
