|
REKTOR MENER: Strategiprosessen
(8.9.03, 20:18) Den første runden i strategitenkning ved NTNU førte til mottoet "Kreativ, konstruktiv, kritisk" og dokumentene som utdypet mottoet KKK. Prosessen var i alt vesentlig "top-down". Slik måtte det være, så kort tid etter NTNU smertefulle fødsel. Det gjaldt å dempe motsetninger og tydeliggjøre våre felles muligheter. På denne bakgrunn er det ikke forbausende at KKK, utover å gi en ramme for virksomheten, er mer preget av vakre formuleringer (viktig nok det!) enn av tydelige veivalg. Noen år har gått. I mellomtiden har vi kollektivt senket skuldrene og ser langt klarere at vi er ett universitet der bredde og hovedprofil til sammen gir oss muligheter som andre norske universiteter kan misunne oss. Tiden var derfor moden for å kjøre en prosess med sikte på å gi KKK et tydeligere faglig innhold. Denne prosessen var det naturlig å starte i den andre enden og kjøre den "bottom-up", som grunnlag for videre strategisk dialog om viktige veivalg fremover.
 |
| Rektor Eivind Hiis Hauge. |
Målet er at strategiske tenkning begge veier brynes på hverandre, og at strategidiskusjonene går inn som en selvfølgelig del av årshjulet, knyttet til budsjett, tilsettinger, initiativ, planer, årsrapporter, kvalitetssikring. Det ambisiøse målet er at alt vi gjør, fra faggruppe til universitetsstyre, skal springe meningsfullt ut av helhetlig strategisk refleksjon.
(For at jeg ikke skal misforstås: Forskeren og faggruppen skal selvsagt, i lange, intense strekk, konsentrere seg helt om det utvalgte forskningsproblem, fylles av det og glemme "alt" annet, slik at anstrengelsen gir reell forflytning av forskningsfronten. Men mellom dypdykkene må hodene opp over vannet for å gjenvinne oversikten, og for med strategisk finesse å peile seg inn mot neste dypdykk.)
Denne strategirunden ble innledet ved at instituttene sist mars ble bedt om å tenke gjennom spørsmål av typen: "Hvem er vi, relativt NTNU, relativt nasjonen, relativt det internasjonale forskersamfunnet? Hvor vil vi og hvorfor? Hva er viktigst?" Dialog mellom instituttene og fakultetsledelsen fulgte, og resultatet av disse prosessene forelå like før sommeren.
Materialet er i sin helhet lagt ut på nettet. Det har vært spennende og lærerikt å lese gjennom samlingen av selvportretter, og fakultetenes kommentarer knyttet til dem. Vinkling og tone varierer fra institutt til institutt, og selv om spørsmålene var felles, er ikke svarene alltid sammenlignbare. Det er det liten grunn til å fortvile over, denne runden er den første i sitt slag. At det tar litt tid å etablere noe så krevende som et felles strategispråk, er ikke overraskende. Slik jeg ser det, gir tilbakemeldingene fra institutter og fakulteter et godt grunnlag for videre dialog. Det grunnlaget skal vi utnytte: Planen er å arrangere et dags-seminar pr. fakultet, der fakultetsledelsen og dens ledergruppe, instituttlederne, møter universitetsledelsen til strategisk diskusjon med utgangspunkt i instituttenes og fakultetenes tilbakemeldinger, holdt opp mot signaler fra universitetets styre.
For styret har selvsagt det overordnete ansvar for NTNUs strategi. De store linjene er styrets ansvar. Det kan ikke forventes at det enkelte styremedlem setter seg inn i alle detaljene som er fremlagt av instituttene. Derfor ble materialet i første omgang bearbeidet sentralt. På strategiseminaret 1.-2. september ble styret presentert for et helhetlig, grovmasket bilde av virksomheten ved NTNU, og for en rekke konkrete problemstillinger som gjennomgangen av instituttmaterialet førte til. Spesielt styrets eksterne medlemmer satte pris på helhetsbildet som ble skissert, og det var almen tilfredshet med at bildet ble koplet sammen med et knippe konkrete spørsmål som fortjener gjennomtenkning. Og selvsagt, der konklusjonen av gjennomtenkningen gir grunnlag for det: Oppfølging! Vi kommer tilbake til dette.
Noen sluttkommentarer om bakteppet for vår strategiske refleksjon. Enkelt sagt er målet at NTNU skal videreutvikle sin profil slik at vi tydelig fremstår som et attraktivt studiested for kvalitetsbevisste studenter, som en spennende og utviklende arbeidsplass generelt, men spesielt for forskertalentene, og som en verdifull samarbeidspartner, både for næringslivet og for andre forskningsinstitusjoner.
Først studentrekruttering. Pr. i dag er bildet, grovt forenklet, slik: Til medisin- og sivilingeniørstudiene rekrutterer vi nasjonalt, til de øvrige studier hovedsakelig regionalt, i likhet med de andre universitetene. Tallmessig varierer rekrutteringsgrunnlaget fra bekymringsfullt til meget tilfredsstillende, avhengig av studieprogram. Men det er ingen grunn til å ta for gitt at situasjonen vil være den samme om ti eller tyve år. Vi lever i en verden som blir stadig åpnere, og der konkurransen, også om studentene, blir stadig mer global. Dette er ingen original observasjon, men den blir ikke mindre aktuell av den grunn. NTNU er helt avhengig av god studentrekruttering, og spesielt er vi avhengige av å rekruttere de beste studentene. Da må vi stelle oss slik at utenlandske studenter ønsker å tilbringe deler av sin studietid ved NTNU, innen noen program der vi har spesielle forutsetninger for å gi interessante tilbud. Og vi må stelle oss slik at norske studenter velger, med kvalitet som vesentlig del av begrunnelsen, NTNU fremfor utenlandske eller øvrige norske universiteter. Dette stiller store krav til våre studieprogram, til deres profil, egenart og gjennomføring. Og til markedsføringen av programmene.
Men det stiller også store krav til NTNUs forskning og dens gjennomslagskraft, internasjonalt som nasjonalt. Et universitets rykte er helt avhengig av den status forskningen ved universitetet har opparbeidet. Det aller meste av forskningen ved NTNU bedømmes mot kriterier satt av et internasjonalt forskersamfunn. Dette gjelder ikke bare de mest akademiske hjørnene av NTNU, det vil i stigende grad gjelde de mest næringslivsnære. Når norske næringslivsledere heretter ser seg om etter forskningspartnere, vil valget avgjøres av kvalitet, ikke av geografi eller nostalgiske bindinger til eget studiested. Dette stiller krav til vår evne til å utvikle og vedlikeholde overkritiske og robuste forskningsgrupper med kvalitet og synlighet. Lykkes vi her, rekrutterer vi de beste forskerne og de beste studentene.
Som et tankeeksperiment, tygg på følgende fremtidsbilde: Et NTNU innrettet som en hyggelig regional institusjon med appell til de moderate ambisjoner. Ville et slikt NTNU leve opp til de forventninger det norske samfunn møter oss med? Definitivt ikke! Det er helt andre bilder vi må forholde oss til: Det forventes av oss er at vi aksler rollen som et av Europas synlige kvalitetsuniversiteter, attraktivt både for forskere og studenter!
Dette er den ambisiøse bakgrunnen for vår strategiske dialog fremover.
|
