|
REKTOR MENER: Livstegn fra rektor
(26.5.04, 21:44) Jo, det må innrømmes: Det har vært taust og stille på denne kanalen altfor lenge! Undertegnede tar sjølkritikk! Når nå rektorspalten endelig kjempet seg opp til toppen av prioritetslisten, var katalogen over emner som burde dekkes blitt pinlig omfattende. Det får bli med et lite utvalg denne gangen. Til gjengjeld skal det ikke vare lenge til neste melding herfra.
Idrettsbygget ved Gløshaugen, Samfundet og Kråkeslottet
For å ta det siste først: Brikkene i puslespillet "Påbygging av idrettsbygget ved Gløshaugen/ Bygg på fengselstomta for Samfundets behov/ Renovering av Kråkeslottet" ser nå ut til å falle på plass. Dette hadde ikke vært mulig uten et konstruktivt og kreativt samarbeid mellom Studentersamfundet, Samskipnaden i Trondheim og NTNU.
 |
| Rektor Eivind Hiis Hauge. |
Opprinnelig var tanken at SiT ved Velferdstinget og NTNU skulle spleise på en lenge etterlengtet påbygging av Idrettsbygget ved Gløshaugen, som NTNU eier. Samtidig har SiT og NTNU vært positive til å løse Samfundets og ISFiTs presserende plassproblemer ved å bygge på fengselstomta. Og som tredje brikke: "Kråkeslottet" i Høgskolebakken har, etter pålegg fra Brannvesenet, vært fraflyttet en tid, og spørsmålet var: Hvordan reetablere en fornuftig bruk, slik at NTNU slipper å selge en så sentralt liggende eiendom. En komplikasjon oppe i det hele er at NTNU bare har anledning til å bygge for penger frigjort ved salg av fast eiendom.
De tre partene, SiT, Samfundet og NTNU, har nå sammen funnet en kreativ løsning som gjør det mulig både å realisere påbyggingen på idrettsbygget og å bygge på fengselstomta, tilstrekkelig til å dekke Samfundets behov. Samtidig overlates Kråkeslottet til SiT, som renoverer det og leier det ut til studenter eller stipendiater i 30 år, hvoretter det tilbakeføres til NTNU.
Alle formaliteter er ennå ikke på plass, men løsningen ser ut til å tilfredsstille alle parters primærbehov på en balansert måte. Det er altså ikke slik at NTNU ensidig har vært "snill". Alle parter har lagt bredsiden til for å finne en samlet løsning. Sånn skal samarbeid fungere!
Kvalitetsreformen
Med gratulasjonsstemningen godt etablert, er det en glede å takke alle for at første runde av Kvalitetsreformen nå er i ferd med å avsluttes på en god måte. Her kunne mye gått galt, men i virkeligheten gikk det aller meste svært bra. Det er grunn til hjertelig å takke alle de som har bidratt til en så vellykket innkjøringsrunde: Lærerne, administrasjonen, og ikke minst studentene selv. Vi takker, bukker og gratulerer! (Og henviser til utfyllende kommentarer om karaktersettingen, fra departementet og (på Innsida) fra rektor.)
Selvsagt er forbedringspotensialet fortsatt stort, det skulle bare mangle! De pedagogiske mulighetene Kvalitetsreformen gir, er langt fra ferdig utforsket. Et hovedpunkt neste studieår: Et fungerende kvalitetssikringssystem skal på plass. Med iherdig dugnadsinnsats nå i oppstarten er nok forskningen blitt nedprioritert både her og der, men balansen må gjenopprettes: Kvalitetsreformen, med reformens intensjoner som ledestjerne, må kjøres så kostnadseffektivt at forskningen får den plass et universitet er avhengig av å gi den.
Styring og ledelse
Før regimeskiftet 1.august 2005 må et nytt system for styring og ledelse på plass. Systemet må selvsagt være i tråd med den nye loven for universiteter og høgskoler som Stortinget etter planen skal vedta i høstsesjonen. Departementet vil legge frem proposisjonen før sommeren, og vi venter spent, selv om den neppe vil inneholde de store overraskelsene.
Rammene for vårt arbeid er styrevedtaket fra 1.april 2003, men viktige detaljer må klargjøres. Hva betyr presis "enhetlig ledelse" på de enkelte nivå? Hva bør prorektors rolle være i dette perspektivet, og rollen til prodekan? Bør det være flere av dem? Hvordan blir den administrative ansvarsfordeling? Hvordan skal tilsettingsprosessene snekres sammen slik at sannsynligheten for at egnete personer med solid legitimitet tilsettes? Hvordan bør nominasjonsprosessen frem til valg av instituttledere være? Vi har ikke mer enn tiden og veien frem til neste sommer, og tidsskjemaet er lagt opp deretter.
Styringsdialog med UFD
I slutten av april var NTNUs ledelse innkalt til den årlige dialog med "eieren", representert ved Utdannings- og forskningsdepartementet. Det er godt å kunne melde tilbake at tonen var positiv, det var mange godord å høre.
Men særlig på ett punkt fikk vi en klar marsjordre: Vi må utdanne flere Doctores! De siste årene har vi fluktuert rundt 200 per år. Ikke dårlig det, men heller ikke godt nok. Med den opptrapping av stipendiatstillinger som har ligget inne i budsjettene de siste årene, forventer UFD at tallene på ferdige PhD skal stige merkbart fremover. Jeg sender utfordringen videre!
- | 
