|
REKTOR MENER: Samlokalisering?
(18.8.04, 14:39) Som en konkret oppfølging av samlingen av NTNU til ett universitet med spennende tverrfaglig aktivitet bygd på solide disipliner, har samlokalisering av Dragvoll-miljøene med miljøene på Gløshaugen og Øya lenge vært en drøm. Den ble plutselig aktuell da en rokade mellom St.Olav og HF/SV ble heftig diskutert for snautt tre år siden. En formell høring ved fakultetene inngikk i prosessen. Og grovt sett var både SVT-fakultetet og HF-fakultetet den gang positive til flytting, SVT med det viktige forbehold at en St.Olav-rokade ikke ville bringe deres helsefag nærmere DMF. Sykehusets lokalisering ble så spikret til Øya. Med utgangspunkt i uttrykte positive holdninger til samlokalisering i 2001/02, og med studentene som aktive pådrivere, tok styret og ledelsen ved NTNU, sammen med kommunen, opp samlokaliseringsspørsmålet. Saksgangen har jeg detaljert gjennomgått i siste nummer av Under Dusken, og skal ikke gjenta den her. Når kommunen nå viser aktiv interesse for å få dette til, ville det vært en alvorlig unnlatelsessynd fra ledelsens side ikke å gå kraftfullt inn i en dialog med kommunen for å klargjøre mulighetene. Dette er slett ikke noe påfunn av universitetsdirektøren, han gjør rett og slett jobben sin på en utmerket måte, og følger opp styrets tidligere vedtak i saken.
 |
| Rektor Eivind Hiis Hauge. |
Ja/nei-spørsmålet må besvares raskt: Er det økonomisk og arealmessig grunnlag for å gå videre med detaljutredninger? Kvalitetsreformen har økt presset på Dragvoll, så NTNU har dårlig tid. Og kommunen har dårlig tid: Dette grunnleggende spørsmålet må avklares før kommunen kan gå videre med sine arealutviklingsplaner.
Så, et skritt tilbake. For det første: Det er ingen tvil om at Dragvoll-anlegget, isolert sett, er et utmerket universitetsanlegg med viktige estetiske og funksjonelle kvaliteter. De aller færreste vil oppfatte det som en ulykke om dagens ja/nei-spørsmål skulle avklares som nei. Blir det konklusjonen, må vi sammen slåss for å få til de nødvendige utvidelser, med nytt bibliotek som fokus. Og vi må se på hva som kan gjøres for å vitalisere Dragvoll som samlingssted også etter formell arbeidstid. For det andre: Det er ingen tvil om at en utrednings- og prosjekteringsprosess som vil følge av en eventuell ja-avklaring vil være krevende, med aktiv involvering av alle berørte miljøer. Og flytteprosesser er selvsagt anstrengende i seg selv. Bare spør medisinerne på Øya, eller realistene som ble samlet i Realfagbygget.
Det er ikke disse punktene det er diskusjon om. Spørsmålet er hvilke langsiktige gevinster NTNU og Trondheim vil kunne oppnå ved å samle det aller meste av universitetet i ett geografisk område, innen gangavstand til Midtbyen. Studentene som gruppe har aldri vært i tvil: De ser klart fordelene ved en samlet campus, også som et sterkt argument i rekrutteringssammenheng. Trondheim kommune begeistres ved tanken, inkluderer HiST i utdanningsbildet, tenker videre på forskningsbasert næringsvirksomhet i Sorgenfri/Tempe-området og tenker tomter for utbygging av studentboliger. Andre eksterne aktører har uttrykt seg tilsvarende positivt til grunntanken. Er det vi interne som har problemer med å fokusere lenger ut enn dit nesa rekker?
Ikke nødvendigvis. Vi har både rett og plikt til å tenke gjennom de faglige gevinster og ulemper en samlokalisering med sannsynlighet vil kunne medføre. Jeg må innrømme at min magefølelse er rimelig klar: Barrierene mot fargerikt samspill, både på utdannings- og forskningssiden vil bygges kraftig ned ved samlokalisering. Jeg har derfor vansker med å se annet enn at et geografisk samlet universitet vil stå sterkere enn et geografisk delt.
Selv med en klar oppfatning av styrken ved et samlet universitet, vil avklaringen av ja/nei-spørsmålet bli krevende.
For det første må en avhending av Dragvoll gi NTNU en betryggende finansiell basis for å reetablere fagmiljøene i Gløshaugen/Øya-området.
For det andre må Trondheim kommune ved regulerings- og andre tiltak godtgjøre at arealsituasjonen tillater både dagens samlokalisering og en rimelig fremtidig ekspansjon, også i perspektivet NTNU/Sintef.
Og for det tredje må fremdriften i alt dette være slik at avstanden i tid mellom de som først og de som sist flytter fra Dragvoll blir tilstrekkeilg kort. En gjenoppleving av Dragvollutbyggingens langsomhet vil være helt uakseptabel.
Som sagt: I det helt korte perspektiv, som del av grunnlaget for avklaring av ja/nei-spørsmålet, trengs en rask, felles gjennomtenkning av de muligheter og de vansker en fullført samlokalisering ville gi. Det smale tidsvinduet relativt ja/nei er det akkurat nå vi er inne i. Blir det nei vet vi hva som må gjøres. Blir det ja, må en omfattende prosess med deltakelse av alle berørte miljø settes i gang.
- | 
