|
REKTOR MENER: Forskningsproduksjon – høstens heteste tema
(23.11.05, 10:46)
Statsbudsjettet fra Bondevik II utløste sterk debatt om den resultatbaserte forskningsfinansieringen. Kort oppsummert er systemet slik at en konkurransepott på knapt 1200 millioner fordeles til universitets- og høgskolesektoren (U&H) i 2006-budsjettet som honorering for dokumentert forskningsproduksjon i 2004. For NTNU resulterte dette i en nedgang på 43 millioner kroner i forhold til forventet ut fra fjorårets tildeling. Det var to årsaker til dette: Våre EU-inntekter gikk ned fra 2003 til 2004, både absolutt og relativt i forhold til de andre institusjonene, og publikasjonspoengene våre er lave i forhold til de andre.
 |
| Rektor Torbjørn Digernes |
Vektingen
Vektingen av disse to produksjonsvariablene ble kraftig endret i år. Tildelingen for EU-prosjekter utgjorde i fjor 3 % av konkurransepotten. I år økte andelen til 20 %. Det førte til at hver million som et universitet tok inn i EU-prosjekter i 2004, utløste en ”bonus” på 1,8 millioner kroner i 2006-budsjettet. Vektingen for uteksaminerte doktorgradskandidater ble beholdt på 30 prosent. En uteksaminert doktorkandidat ga i år 460.000 kroner. Vi opprettholdt vår andel av denne produksjonen.
I fjor ble det ikke tildelt noe på grunnlag av forskningspublisering. I år ble 30 prosent av konkurransepotten fordelt ut fra dette kriteriet. NTNU fikk 1247 tellende publikasjonspoeng, mens UiO hadde 3012, og UiB hadde 1497. Ett poeng svarer til en artikkel i kategori 1, når alle forfatterne hører til samme institusjon. Hvert poeng ga en uttelling på 45.600 kroner.
Publiseringskanaler godkjent for uttelling er etablert gjennom en prosess drevet av Universitets- og høgskolerådet. Viktigste kriterium for godkjenning er at kanalen har kvalitetssikring gjennom fagfellevurdering. Av ulike årsaker var ikke etablering av teknologiområdets kanaler ferdig da tellingen for budsjettet for 2006 ble gjort. Ingen vitenskapelige konferanser var godkjent. NTNU hadde 3174 artikler i slike.
 |
| FORDELING mellom tidsskriftartikler og konferanseforedrag. |
Se større versjon av diagrammet her.
Sammenligning med kollegauniversitetene
Vi kan sammenligne vitenskapelig produktivitet ved UiO, UiB og NTNU på en forenklet måte gjennom å sammenligne summen av alle vitenskapelige artikler i tidskrift og i konferanser dividert på antall førstestillinger. Vi finner at dette nøkkeltallet er ganske likt for institusjonene – ca 5 artikler pr førstestilling. Fordelingen mellom tidsskriftsartikler og konferanseartikler viser seg imidlertid å være ganske forskjellig mellom institusjonene. Figuren viser dette for ulike fagområder og totalt. Kort oppsummert er det slik at mens UiO og UiB har ca et 1:1 forhold mellom tidsskrift og konferanser, har NTNU ca et 1:2 forhold.
Stoltenbergs reviderte budsjett
I Stoltenberg-regjeringens reviderte budsjett ble effekten av omfordelingen dempet til halvparten. Det er i tråd med U&H-rådets anbefaling om å ikke gi denne tildelingen full ”amplitude” for dette budsjettet, på grunn av at systemet ikke var godt nok kvalitetssikret. Dempingen reduserer NTNUs ”tap” fra 43 millioner kroner til 21,5 millioner. Det sies klart fra departementet at dette skjer bare i år, neste år utløses full effekt.
Er det bedring i sikte?
Det er underveis en korreksjon av teknologiområdets publiseringskanaler som vil introdusere noen flere godkjente publiseringskanaler. Noen teknologikanaler vil flyttes opp til kategori 2. Dette vil bedre NTNUs situasjon noe. Det kan også argumenteres med at denne måten å måle et universitets forskningsproduksjon på er for endimensjonal. Innovasjonspotensial, ”forskning tatt i bruk” og annen formidling er uttrykk for verdiskaping fra forskningsvirksomheten, og det må etableres indikatorer for å honorere dette. Uten slik honorering risikerer man at den ønskede økning av universitetenes akademiske publisering fortrenger og ikke kommer i tillegg til annen, samfunnsmessig viktig formidling. NTNU vil argumentere for en slik honorering.
Vi må endre vår publiseringspraksis
Vi må erkjenne at vår publiseringspraksis må endres. Noen steder er produktiviteten lavere enn ønskelig. Og figuren viser at samtlige av våre fagområder (med et hederlig unntak for NT-fakultetet) har en for lav publiseringsandel i tidsskrifter sammenlignet med våre kolleger i Norge. Vi må dreie praksisen slik at en større andel av våre forskningsresultater publiseres i godkjente kanaler med fagfellevurdering. I de fleste fagområder er fagfellevurderingen i konferansesegmentet enten fraværende eller ikke så streng som i tidsskrifter. Derfor betyr dette større vekt på tidsskrifter. Fagmiljøene med mangel på godkjente kanaler bør også ta initiativ til å fram nye som kan tilfredsstille kvalitetskravene.
Belønningssystemet vil helt klart føre til at U&H-sektoren vil anstrenge seg for å øke publiseringsomfanget. Derfor må NTNU vise en produksjonsvekst for å opprettholde andelen av konkurransepotten. Det antydes fra departementalt hold at dersom forskningsproduksjonen øker, kan det bli aktuelt å øke den potten det konkurreres om. Tiden vil vise om det skjer.
Utvikling av publiseringspraksis
Anbefalingene til fagmiljøene er klare:
Sett mål for publiseringsomfang og publiseringspraksis for hver personellkategori.
Følg opp med målinger
Lag incentiver som belønner publisering i godkjente kanaler.
Rektoratet planlegger å dreie inntektsforedlingsmodellen i denne retningen, samtidig som det etableres metoder for å lukke modellen og innføre endringsbegrensninger som ikke fjerner disse incentivene. For 2006 får vi ikke full effekt av dette, fordi det er en vesentlig realnedgang i ikke-øremerkede midler som skal absorberes.
Sats på EU og 7. rammeprogram
Det andre området vi må rette stor oppmerksomhet på er EU-prosjekter. Først må vi sørge for at alt arbeid vi utfører i slike prosjekter blir bokført i NTNUs regnskaper, slik at vi får uttelling for det.
Så må vi satse bevisst på å skaffe prosjekter i 7. rammeprogram. Norge går inn i dette programmet med mellom 900 og 1000 millioner kroner per år. Programmet vil vare i 10 år. Med mer enn en dobling av uttellingen fra EU som belønning fra departementet, ligger det potensielt flere hundre millioner forskningskroner og venter på NTNU om vi lykkes i 7. rammeprogram. Vi vil utvikle et sterkere støtteapparat for EU-prosjekter i sentraladministrasjonen.
Fagmiljøenes fokus i den nærmeste tiden må være systematisk og aktiv bygging av nettverk gjennom å besøke aktuelle samarbeidspartnere og etablere relasjoner. Bare slik vil man kunne være i posisjon til å søke 7. rammeprogram når utlysningene kommer mot slutten av 2006. Til dette trengs det ressurser. Rektoratet vil utfordre fakultetene til å tenke over at dersom en fakultetsbasert EU-koordinator klarer å skaffe 3 - 400.000 kroner ekstra pr år i EU-penger, vil departementets påslag alene ha betalt denne stillingen. Overheadinntekter kommer tillegg. Det ser også ut til at reglene om at et universitet ikke kan ta betalt for arbeid av fast tilsatt personell vil mykes opp i 7. rammeprogram.
Torbjørn Digernes, rektor Klikk her for større utgave av diagrammet
| 
