|
REKTOR MENER: Store utfordringer våren 2006
(19.1.06, 08:04)
Godt nyttår!
2006 blir nok et viktig år med store utfordringer. Vi i rektoratet ønsker at det skal bli et år med gode diskusjoner om NTNUs fremtid og de valg vi står overfor. Vi ønsker engasjert medvirkning fra alle dere som kjenner hverdagens utfordringer på kroppen og som skal være med på å skape resultater.
En runde til fakultetenes ledergrupper de siste dagene har vist at det er sterkt engasjement for NTNUs utvikling og konkurranseevne. Fagmiljøene har tatt inn over seg at den nasjonale og internasjonale konkurransen blant universitetene øker, og at det er nødvendig å sette inn offensive tiltak for å sikre rekruttering av de beste studentene, de beste forskere og ikke minst å øke finansiering til forskning. Det arbeides målrettet for å heve kvalitet både i kjernevirksomheten og i støttesystemene.
Møtene med instituttlederne viser at det er bred tilslutning til målet om at NTNU skal være et internasjonalt fremragende universitet. For å lykkes med en slik ambisjon, tror vi at NTNU må ha en strategi som er meningsfull, har en tydelig retning og ivaretar helhet og bredde på alle nivåer. Vi må arbeide målrettet for å fokusere virksomheten, finne våre konkurransefortrinn og bygge sterke faglag som kan arbeide sammen for å løse komplekse problemstillinger. Strategien må skape engasjement i hele NTNU. Det betyr også at fakultetene og instituttene skal ha frihet til å gi egne strategier nødvendig særpreg. NTNU må kunne måle sin virksomhet etter internasjonalt etablerte kriterier på det enkelte fags premisser. Hestnesutvalget pekte i sin rapport på utfordringene og svakhetene i dagens strategidokumenter og pekte på en rekke tiltak for å forbedre strategiarbeidet ved NTNU.
Den strategiprosessen som vi nå har satt i gang, skal bygge på NTNUs strategi Kreativ, Konstruktiv, Kritisk, (KKK), og de strategiene som er utarbeidet på fakulteter og institutter, og målet er å utvikle en helhetlig og mer handlingsrettet strategi med tydeligere mål for alle enheter. Startskuddet for strategiprosessen blir årets ledersamling på Røros der tema på første dag skal være prosess for og innhold i en handlingsrettet strategi. Med utgangspunkt i blant annet NTNUs verdigrunnlag skal ledersamlingen drøfte hvordan vi utvikler en strategi som har eierskap i faggrupper, institutter, fakulteter og rektorat og som vil være et godt redskap for å føre NTNU inn i fremtiden som internasjonalt fremragende. Som bakteppe for strategidiskusjonen vil blant andre adm. dir. i Forskningsrådet Arvid Hallén innlede om noen av utfordringene til NTNU sett utenfra.
Etter Rørosmøtet vil fakulteter og institutter arbeide videre og utfordres til å bidra til å utforme en felles strategi for NTNU, samt strategier for fakulteter og institutter med tilhørende handlingsplaner. En arbeidsgruppe ledet av prorektor Astrid Lægreid, skal på grunnlag av råd fra fakultetene og ledersamlingen utarbeide endelig forslag til prosess og lede arbeidet med utvikling av en slik helhetlig strategi. Ambisjonen er at arbeidet skal komme så langt høsten 2006 at det kan legge vesentlige premisser for 2007-budsjettene på sentral-, fakultets- og instituttnivå slik at disse har bedre sammenheng mellom fordeling av ressurser og prioriterte tiltak.
Den andre av vårens store saker er utredningen knyttet til eventuell samlokalisering av NTNU og HiST i Gløshaugenområdet. Dette er et prosjekt som må sees i sammenheng med de strategiske valg som NTNU nå står overfor. Vi må drøfte spørsmål som: Vil konkurransen og de store endringene som kommer stille nye krav til de fysiske omgivelsene for at studenter og forskere skal ha NTNU som sitt førstevalg? Vil nye undervisningsformer kreve andre lokaliteter enn de vi i dag har? Kan samarbeidet mellom faggrupper på NTNU og SINTEF styrkes ved en samlokalisering rundt felles laboratorier? Vil en mer effektiv ressursutnyttelse fristille penger til kjernevirksomheten i tiden som kommer? Hvordan vil ulike campusløsninger imøtekomme svarene på disse spørsmålene? Dette er problemstillinger vi er opptatt av å få gode svar på.
Prosjektet NTNU 2020/HiST 2020 - eventuell samlokalisering skal levere sin rapport som sendes ut i organisasjonen 3. mars. Rapporten skal vise mulige campusløsninger for fremtidens NTNU, både med en- og to-campusløsning. I rapporten vil blant annet de økonomiske konsekvensene av et eventuelt salg av Dragvollområdet og bygging på og rundt Gløshaugen drøftes for ulike campusløsninger. Fakultetene og instituttene inviteres til å uttale seg om ulike aspekter ved en eventuell samlokalisering innen 10. april. Styret skal fatte endelig vedtak i saken om eventuell samlokalisering i styremøte 10. mai.
Samlokalisering vil være tema på dag 2 på ledersamlingen på Røros. Hensikten denne gang er å drøfte prinsipielle spørsmål sett i lys av konkrete campusscenarier for fremtidens NTNU. Vi ønsker at ledersamlingen på denne måten bidrar til å få frem et godt premissgrunnlag for høringen og den påfølgende beslutningen. Videre ønsker vi innspill som kan gi en meningsfull debatt om samlokalisering er et egnet og viktig virkemiddel for å øke NTNUs evne til å møte utfordringene fram mot 2020. På Røros vil utredningsprosjektet presentere en analyse av dagens NTNU og en drøfting av behovene for fysiske løsninger mot 2020 i lys av NTNUs mål og strategier slik de foreligger. Flere scenarier for fremtidens NTNU vil presenteres med skisser av campusløsninger, både for en- og to-campusløsninger. Scenariene vil vise mulige lokaliseringer av ulike fagmiljøer ved NTNU, SINTEF, HiST og St. Olavs hospital. Vi tror at det kommer spennende forslag til løsninger som vil kunne styrke samarbeid og samhandling og gjøre Trondheim til en mer attraktiv studie- og forskningsby.
Slik vi ser det, vil en samlokalisering gi muligheter for å få frigjort ressurser til å forbedre dagens infrastruktur uten at vi må vente på bevilgninger fra statsbudsjettet 10-20 år frem i tid. Ett eller flere nye læringssenter som kan brukes av et samlet NTNU, vil gi sårt tiltrengte og fleksible arealer for både studenter og ansatte. Vi forutsetter at en eventuell samlokalisering skal gi forbedrede undervisningsarealer, grupperom, uformelle læringsarealer, etc. I dag er arealsituasjonen på Dragvoll svært presset. Med nye bygg på og ved Gløshaugen kan situasjonen bedres og sambruksmuligheter utnyttes.
Vi ønsker en bred diskusjon på Røros for å få synspunkter på gevinster og ulemper ved de ulike scenariene og vil bruke innspillene til å velge ut de beste, mest fremtidsrettende campusløsningene. Disse skal bearbeides og presenteres i utredningsrapporten 3. mars.
Den tredje store saken i vårsemesteret er implementeringen av kvalitetssystemet for undervisning og NOKUTS evaluering av kvalitetsarbeidet vårt i mai. Dette er en svært viktig sak for oss. Ikke bare på grunn av NOKUT-evalueringen, men fordi kvalitet i utdanning og undervisning er en vesentlig ingrediens i det å bli internasjonalt fremragende. Også kvalitetstenkningen vår er et tema som vil bli berørt på Røros.
I året som kommer ønsker vi en bedre dialog om de mulighetene og begrensningene som dere ser knyttet til budsjetter, infrastruktur, studieplaner, samspill, tilgang på forskningsmidler, mm. Jo flere som kommer på banen med gode argumenter for og i mot ulike tiltak, jo bedre beslutninger kan vi ta i ulike fora. Vi håper flere vil fortelle oss, og hverandre, hvilke muligheter de ser og hva som er de viktigste hindringene for å utnytte dem. Sett fra vårt ståsted er tid en knapphetsfaktor som preger hverdagen til mange og god planlegging er nødvendig for å få fokus på det viktigste av det viktigste.
Vi ønsker dere alle et fremgangsrikt 2006.
Med vennlig hilsen
Rektoratet | 
