|
REKTOR MENER: Samlokalisering mulig, men også ønskelig?
(8.3.06, 06:34)
Fredag overleverte prosjektstyret rapporten fra prosjektet NTNU 2020/HiST 2020. Rapporten konkluderer med at en samlokalisering av hele NTNU og HiST til Gløshaugen er mulig både økonomisk og arealmessig. Begge de to hovedalternativene representerer nye og spennende muligheter som på ingen måte var innen rekkevidde før utredningsarbeidet omkring samlokalisering ble satt i gang. Det betyr at utredningsarbeidet har vært verdifullt for NTNU, uansett hvilken av modellene som velges. Rapporten viser også muligheten for å utvikle et godt universitet basert på de to campusene vi har i dag.
Fra hvis til når
Begge hovedalternativ gir rom for en spennende utvikling av universitetet framover, men har ulike kvaliteter med sine styrker og svakheter. Prosjektrapporten gir et svært godt grunnlag for en saklig og god diskusjon om hvordan vi best kan utvikle universitetet framover. Vi går fra en fase der vi har sagt ”hvis det blir mulig” til en fase der vi kan si ”når vi skal velge mellom følgende alternativ, vil vi legge vekt på…”.
Prosjektrapporten ett beslutningsgrunnlag
Prosjektrapporten gir fakta, beregninger, argumenter og vurderinger. Nå ønsker vi i ledelsen å høre hva dere som jobber og studerer ved NTNU, mener om saken. Hvordan påvirker valg av én- eller tocampusløsning mulighetene for å styrke NTNUs kjernevirksomhet (forskning, utdanning, formidling og nyskaping)? Hva har det å si for rekruttering, internasjonalisering og mulighetene til å bygge sterke og gode relasjoner med samfunnet rundt oss? Finnes argumenter som ikke har vært framme i diskusjonen til nå? Hvilke argumenter bør gis størst vekt? Det er mange spørsmål, og vi ønsker å høre den enkeltes mening.
 |
| UT PÅ RUNDE: Mange vil nok få se rektor i en slik positur i de kommende ukene. |
Høring i to faser
Styret har hele tiden vært klar på at saken skal ut til høring før det på selvstendig grunnlag fatter sin endelige avgjørelse. På den ene siden ønskes skriftlige høringsuttalelser fra fakulteter, institutter, Studentsamskipnaden, Studenttinget og interesseorganisasjoner for ansatte og studenter. På den andre siden blir alle ved universitetet invitert til å delta i en individuell spørreundersøkelse.
Diskusjon og dialog
Skal dette bli en god høringsprosess, forutsetter det at så mange som mulig deltar. Vi ønsker en bred debatt om hva vi ønsker å oppnå med utviklingen av universitetet over de nærmeste tiårene. Vi trenger en debatt som gir et best mulig grunnlag for å foreta avveininger mellom fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. I tida framover blir prosjektrapporten presentert i allmøter på alle fakultet med påfølgende diskusjon.
Instituttene viktig
Like viktig blir den diskusjonen som skal skje på instituttene. Her har instituttlederne et stort ansvar for å sørge for at alle ansatte og hele bredden av fagmiljøer er inkludert i ordskiftet, og at bredden i innspillene i størst mulig grad kommer til uttrykk i høringsuttalelsene. Vår erfaring er at studentene har viktige bidrag å komme med i denne debatten, og vi håper at det blir lagt til rette for deres deltakelse både på fakultets- og instituttnivå.
Bred medvirkning
Bred medvirkning under høringen og under utformingen av høringsuttalelsene vil gi det beste grunnlaget for hver enkelt ansatt og student til å komme med sin individuelle meningsytring. Kvaliteten på prosessen fram til styret fatter sitt endelige vedtak 10. mai, blir i stor grad bestemt av engasjementet til og bidraget fra den enkelte. Alle har rett og plikt til å si sin mening og la sin stemme høres.
Vi i rektoratet ser fram til å utveksle synspunkter med dere på allmøter, ledermøter og hvor vi ellers måtte treffes.
Godt ordskifte!
Torbjørn Digernes
Rektor | 
