|
REKTOR MENER: Universitetet i det postindustrielle kunnskapssamfunnet
(4.4.06, 12:54) Ved inngangen til det postindustrielle kunnskapssamfunnet er debatten om universitetets rolle i samfunnet sentral. Rollen som samfunnets kunnskapsforvalter, som en institusjon for dannelse og forskning i frie akademiske fag, og som en institusjon som står for en uavhengig samfunnskritikk - det er det humboldtske universitetets fundament. Nytteaspektet ved universitetets virksomhet har imidlertid alltid vært der. Og i en tid der avansert kunnskap mer og mer blir grunnlaget for vår framtidige velferd, blir dette aspektet stadig viktigere: Hvordan skal universitetene bidra til å løse vår tids store utfordringer – utfordringene knyttet til områdene helse, utdanning, infrastruktur, miljø og energi?
Nye og bedre løsninger
Dersom vi skal kunne videreutvikle og bevare velferdssamfunnet, vil det være nødvendig å løse problemer knyttet til utvikling av bedre tjenester innen utdanning, helse og omsorg. Vi må finne nye og bedre løsninger for alt fra bygningsteknologi til kommunikasjon, og vi må skaffe oss tilgang på ren og fornybar energi.
Mange løsninger vil kreve utvikling og etablering av ny teknologi. Samtidig vil det stilles klare krav om at de teknologiske løsningene må fungere godt for mennesker og i samfunnet. De må være sosialt robuste i den forstand at de for eksempel ikke innebærer nye materialer og utstyr som gir helseskader, ikke truer personvernet, og ikke gir uønskede endringer i sosiale mønstre eller setter menneskelig integritet i fare.
Samfunnet styrer teknologiutviklingen
Fram mot 2020 beveger vi oss fra en situasjon som har vært preget av at teknologutviklingen i stor grad har drevet samfunnsutviklingen, til en situasjon hvor det er samfunnsutviklingen (eller de mål menneskene setter seg for seg selv og for samfunnet) som i større grad vil styre teknologiutviklingen.
De neste 20 årene kan vi regne med viktige teknologigjennombrudd innenfor bioteknologi, nanoteknologi og informasjonsteknologi. Mulighetene dette skaper vil bli særlig kraftfulle når teknologiene kombineres slik at de forsterker hverandre. Vi kan for eksempel tenke oss at mennesker med sukkersyke kan få overvåket blodsukkernivået sitt kontinuerlig og bli tilført insulin automatisk etter behov. Kontinuerlig måling av blodsukker og andre stoffer kan også omsettes i løpende råd vedrørende matinntak og fysisk aktivitet.
Krevende utfordringer
Bruken av de nye teknologiene vil imidlertid i større grad enn før bli gjenstand for samfunnets kritiske vurdering. Det er ikke opplagt at alle teknologiske nyvinninger er ønskelige.
Utfordringene vi som mennesker og samfunn står overfor er sammensatte og krever løsninger langs mange akser. De må tilfredsstille menneskelige, samfunnsmessige og miljømessige behov, og være realiserbare innenfor gitte økonomiske og teknologiske rammer. Like mye som teknologier muliggjør tilfredsstillelse av menneskelige og samfunnsmessige behov, kan man si at alle grunnvitenskapene (humaniora, samfunnsvitenskap, naturvitenskap) er nødvendige for å muliggjøre gode teknologiske løsninger.
Ny rolle for universitetet
Denne utviklingen utfordrer også universitets tradisjonelle rolle i samfunnet. I tråd med tankegangen innenfor det europeiske universitetsnettverket EUA (European University Association), ønsker vi å framheve følgende tre hovedelementer i universitetets rolle:
Universitetet må
1) utvikle menneskelige ressurser gjennom å tilby bred, forskningsbasert utdanning av høy akademisk kvalitet preget av kulturelt og språklig mangfold.
2) forvalte kunnskap, dvs. skape, bevare, evaluere, spre og utnytte kunnskap i samspill med samfunnet, og
3) fornye samfunnet gjennom å bevirke kulturell, sosial og teknologisk nyskaping.
Når det gjelder det siste punktet, viser statistikkene at Norge skårer på topp når europeere blir spurt om de synes hjemlandet deres er et godt land å bo i. Men vi skårer ikke så høyt når det gjelder å skape ny næringsvirksomhet.
Innovasjon på tvers
Den nye næringsstrukturen utfordrer teknologi¬tjenester og tjenestenæringene, for eksempel opplevelsesnæringene. Og vi er store teknologibrukere, men vår posisjon som teknologinasjon trues av svak rekruttering til realfag og teknologi. Vi må i større grad bruke våre kreative ferdigheter til innovasjon på tvers av tradisjonelle akademiske skillelinjer.
Innovasjon er vanskelig å måle, blant annet fordi denne prosessen skjer i et intrikat system av kunnskapsinstitusjoner, bedrifter, finansinstitusjoner og innenfor et omfattende sosialt og kulturelt rammeverk. Men vi vet at innovasjon gjerne springer ut av komplekse læringssystemer og ”uventede” kombinasjoner av personer, kunnskap og teknologier. Vi vet også at det som regel tar lang tid fra innovasjon til målbar verdiskaping.
Nye oppgaver og utfordringer
Hva betyr så dette for universitetene? Europas universiteter har vist at de er i stand til å respondere raskt på nye utfordringer. Siden 60-tallet har studenttallet i universitets- og høgskolesektoren blitt 10-doblet. Universitets¬systemet er omformet fra å ha tatt seg av et lite segment av samfunnet til å være et massesystem. Antallet forskningsresultater har økt markert.
Universitetene har tatt på seg nye oppgaver, så som kunnskapsoverføring til samfunnet generelt og til industrien spesielt, og de har bidratt med økt støtte til nasjonal og regional utvikling.
Samtidig har universitetene ledet an i den informasjonsteknologiske revolusjonen og bidratt vesentlig til nyskapingspotensialet i samfunnet.
I en situasjon der samfunnets og menneskets egne mål i større grad styrer teknologiutviklingen, kreves større evne til å kombinere kunnskap og løsningsmuligheter fra ulike fag og til å tenke helhet og se sammenhenger.
Det blir viktigere for universitetene å inngå strategiske allianser med andre kunnskapsintensive institusjoner og sentrale samfunnsaktører og det blir viktigere å forstå dynamikken i faglige, teknologiske, organisatoriske og kulturelle aspekter av slike samspill.
Utfordringene er store og vi må evne å skape kraftfulle katalysatorer for å lykkes med de nødvendige endringene.
Endring er det naturlige
Ifølge Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd, må utdanningsinstitusjonene øke kvaliteten i bredden for å sikre Norges kapasitet til å ta i bruk kunnskap som skapes i verdenssamfunnet, og for å utvikle evne til komplekse samspill mellom fag, og mellom samfunnsansvaret, næringslivet og den langsiktige forskningen.
Universitetene må utnytte tverrfaglighetens muligheter og omstillingens kunst: ”Ingenting var bedre før. Endring er det naturlige!”, sier Hallén.
Torbjørn Digernes | 
