|
REKTOR MENER: Tanker foran statsbudsjettet
(3.10.07, 13:06) Investering i kunnskap – ingen risiko, stor avkastning Det er Regjeringens uttalte mål at Norge skal bli en nasjon som ligger internasjonalt i tet når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap.
I Forskningsmeldingen fra 2005, fremheves internasjonalisering, grunnforskning og forskningsbasert innovasjon og nyskaping som særskilte satsingsområder. Særlig skal forskningen innenfor matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag styrkes.
I 2006 kunne vi glede oss over at løftet om å satse på forskningsbasert innovasjon og nyskaping ble innfridd, gjennom ordningen med sentre for forskningsdrevet innovasjon. Det har også vært en ny tildelingsrunde for sentre for fremragende forskning.
Dessverre kan vi ikke se mange andre, tydelige signaler til å investere i forskning og høyere utdanning, til beste for kunnskapsnasjonen Norge. Tvert i mot fikk universitets- og høgskolesektoren i statsbudsjettet for 2007, det vi frykter blir et permanent kutt i basisbevilgningen på ca 270 millioner kroner.
For NTNU utgjorde kuttet 50 millioner kroner, i tillegg til en reduksjon i studieplasser på 20 millioner, som ble videreført fra året før. For NTNU utgjør det samlede kuttet 2,7 prosent av Kunnskapsdepartementets bevilgning. Begrunnelsen for kuttet var en påstand om at vi hadde udisponerte midler på flere milliarder.
Det har senere vist seg at de udisponerte midlene i sektoren totalt var ca 250 millioner kroner og ved utgangen av 2007 er de, i hvert all hos NTNU, helt oppbrukt. Blir kuttet gjort permanent, vil det derfor måtte få følger for omfanget av vår faglige virksomhet.
Norsk konkurranseevne krever mer forskning
Vi forventer at Regjeringen i det kommende statsbudsjettet viser vilje og handlekraft til å videreutvikle kunnskapsnasjonen Norge. Det er grundig dokumentert at Norges internasjonale konkurranseevne avhenger av ny kunnskap og nye teknologiske løsninger.
Fra NTNU har vi disse ønskene til Regjeringens satsing:
Følg opp forskningsmeldingen:
Ambisjonen har vært å øke de samlede utgiftene til forskning til 3 prosent av BNP innen 2010. Det krever en kraftig opptrapping som må starte allerede i kommende budsjett. Forskerrekruttering og forskerutdanning er kanskje den viktigste innsatsfaktoren for en intensivering av norsk forskning. I tidligere budsjett lå det inne en opptrappingsplan for stipendiatstillinger. Behovet er omfattende; i tillegg til den eksisterende underdekningen på 650 stillinger, behøves minst 480 nye stipendiatstillinger årlig. Det er grunnlaget for å nå en- prosent-målet om offentlig finansiert forskning i 2002, som for øvrig er et vesentlige lavere ambisjonsnivå enn det Forskningsmeldingen legger opp til. Skal universitetene kunne kjempe om – og beholde – de beste hodene, må det også gis rom for en mer offensiv lønnsutvikling i sektoren, for å holde tritt med lønnsveksten i samfunnet for øvrig.
Rust opp den nasjonale forskningsinfrastrukturen:
Norsk forskning har behov for et solid løft når det gjelder oppgradering av og investering i den nasjonale forskningsinfrastrukturen. Det gjelder avansert, vitenskapelig utstyr og store installasjoner; vitenskapelige databaser/registre og samlinger for alle fag og disipliner i sektoren. Dagens infrastruktur er til dels nedslitt, og innenfor de fleste disipliner skjer utviklingen i raskt tempo slik at utstyr og infrastruktur raskt blir utdatert dersom det ikke fornyes. Dette handler også om muligheten til å konkurrere internasjonalt om forskningsmidler og om de beste forskerne.
Styrk grunnforskningen:
Det er viktig at bevilgningene fordeles på en sånn måte at grunnforskningen får tilfredsstilende rammevilkår. Den langsiktige, grunnleggende forskningen bidrar til å vedlikeholde og utvide den nasjonale kunnskapsbasen, og er fundamentet for vår utvikling som kulturnasjon. Grunnforskningen er grunnlaget for all anvendt forskning, og nødvendig som døråpner for innovasjon og næringsrettet forskning.
Styrk den høyere utdanningen:
Kuttet i basisbevilgningen rammer både vår evne til å oppfylle intensjonene i Kvalitetsreformen og til å opprettholde bredden i vårt undervisningstilbud. I stedet for nedskjæringer, er det bruk for en offensiv satsing på universitetenes evne til å bidra til verdiskaping i samfunnet, blant annet gjennom den nasjonale strategien for satsing på realfag og teknologi, og å realisere forskningsmeldingens intensjon om økt basisfinansiering av disse utdanningene. I tillegg mener NTNU at lærerutdanningen må prioriteres. De europeiske landene er enige om at det må satses på denne profesjonsutdanningen fram mot 2010. Norsk skole trenger gode lærere med solid fagkompetanse, slik at skolen kan bidra til å gi framtidige generasjoner et godt grunnlag for å kunne videreutvikle vårt samfunn.
Sats på nanoteknologi:
Nanoteknologi er et forskningsområde i rask vekst og utvikling internasjonalt. NTNU ser det som sin rolle, som den viktigste bidragsyteren til teknologisk utdanning og grunnleggende forskning i Norge, å være en sentral nasjonal aktør innen nanoteknologi. Vi har derfor opprettet et femårig studieprogram spesielt rettet mot nanoteknologi. Studiet har stor pågang av søkere. Eksperimentell nanoteknologisk forskning er krevende og stiller store krav til laboratorieinfrastruktur. NTNU har begynt arbeidet med å etablere et dedikert forskningslaboratorium som en nasjonal node for forskning innen nanoteknologi. Dette er en nasjonal satsing som er avhengig av øremerkede midler over statsbudsjettet, og vi mener denne investeringen må komme allerede i budsjettet for 2008.
Har forutsetningene – mangler rammebetingelsene
Med et av verdens høyeste bruttonasjonalprodukt per innbygger og verdens høyeste utdanningsnivå, har vi de aller beste forutsetninger for å bli en verdensledende kunnskapsnasjon. Universitetene har en helt sentral rolle i å oppfylle den intensjonen – og viljen og evnen til å gjøre det. Det vi trenger, er rammebetingelsene.
NTNU-rektor Torbjørn Digernes' kronikk sto også på trykk i Adresseavisen onsdag 3. oktober | 
