Diskusjonen etter Duckert og Steinsmo sine innledninger, viste at erfaringsutveksling er nyttig og skaper engasjement. Blant mange konstruktive innlegg, kom et forslag om å videreutvikle samarbeidet med SINTEF til også å omfatte lederutvikling. Dette vil vi ta med oss inn i planleggingen når vi i tida framover skal videreutvikle og satse enda sterkere på lederopplæring og lederutvikling ved universitetet.

Vi tar også med oss etterlysningen av instituttlederforum. Dette ble startet opp under forrige Rørosmøte, og var ment å være en arena hvor våre 53 instituttledere kunne utveksle erfaringer og lære av ”beste praksis”. Dessverre resulterte dårlig oppmøte i at forumet ble lagt ned. Hvordan kan vi legge til rette for at våre kanskje aller viktigste ledere, finner tid og overskudd til å delta i slike fora?

Styret skal i vår diskutere rekruttering til vitenskapelige stillinger. Et viktig spørsmål er hvordan vi vekter ulike tilsettingskriterier. Forutsatt at aktuelle kandidater fyller de viten¬skapelige kvalifikasjonskravene, kunne man for eksempel tenke seg å la samhandlings¬evner og lagbyggingsegenskaper, være utslagsgivende for valget? Vi må også se på hastighet og effektivitet i tilsettingsprosessen, og vi må vurdere ordninger som gir økt mulighet for ”headhunting”. Og ikke minst må vi arbeide med hvordan vi skal motivere egne talentfulle studenter for en forskerkarriere.

Like viktig er det å utnytte de gode talentene i hele befolkningen. Det vil si å holde kvinneandelen oppe i forskerutdanningen, og å intensivere rekrutteringen av kvinner til vitenskapelige stillinger.

Styret vedtok i høst en ny strategi og handlingsplan, med en rekke offensive tiltak for å rekruttere fremragende kvinnelige forskere. Målet er reell kjønnsbalanse i 2020. Det forutsetter minst 40 prosent kvinner i vitenskapelige stillinger.

For å klare dette, vil vi fra nå av tilsette kvinner i minst halvparten av alle nytilsettinger som krever doktorgrad.

Noen har stilt spørsmålet om dette innebærer å fire på kravene til vitenskapelig kvalitet. Svaret er: tvert i mot. For å bli internasjonalt fremragende, må vi rekruttere de fremragende forskerne av begge kjønn. Bedre kjønnsbalanse vil gi bedre forskning og bedre undervisning. Og vi er på rett vei!

Nylig delte statsråd Tora Aasland ut Kunnskapsdepartementets nyopprettede likestillingspris. Prisen, som er på 2 millioner kroner, ble delt mellom NTNU, som fikk 1,5 millioner, og Institutt for marin bioteknologi ved Universitetet i Tromsø som fikk 0,5. Statsråden poengterte at prisvinnerne utmerket seg gjennom å være kreative, resultatorienterte og originale i utformingen av tiltak, og at de kan vise til resultater.

Vi har all grunn til å være stolte og glade over prisen. Nå gjelder det å følge opp. Derfor vil jeg minne om årets utlysning av likestillingsmidler, som kommer i løpet av kort tid. Likestillingsmidlene er knyttet opp mot konkrete tiltak, og de gir gyllen mulighet til å rekruttere flere kvinnelige forskere til våre fagmiljøer.

Unni Steinsmo oppfordret til å feire våre suksesser, umiddelbart og hemningsløst. Samlingen på Røros, med godt over hundre dedikerte og dyktige ledere, inspirerer og gir tro på at det vil bli mange små og store suksesser å feire i tiden som kommer.